Fra levetidsforlengelsesarbeidet (ASLEP) i Halifax. Flyet klargjøres for stripping av lakk. (Bilde: Thor Strømsnes)
Et P-3N Orion på Bodø under jagerflyøvelsen Arctic Challenge Exercise tidligere i år. Flyet er oppkalt etter Luftforsvarets første sjef, Hjalmar Riiser-Larsen. (Bilde: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)
Et P-C3 Orion fra 333-skvadronen i forbindelse med DV-dagen under vinterøvelsen Cold Response 2012. (Bilde: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)
Inne i Orion-cockpiten. (Bilde: Jørgen Breivik Johansen, 333-skvadron)
Sonarbøye blir lastet ombord i en P-3 Orion. (Bilde: Jørgen Breivik Johansen, 333- skvadron)
Fra levetidsforlengelsesarbeidet (ASLEP) i Halifax.Først er motorene avmontert og her er nacellene også tatt av. (Bilde: Thor Strømsnes)
Fra levetidsforlengelsesarbeidet (ASLEP) i Halifax. Flyet sitter her på «shoring», klar for avmontering av vinger. (Bilde: Thor Strømsnes)
Fra levetidsforlengelsesarbeidet (ASLEP) i Halifax. Avmontering av ytterving. (Bilde: Thor Strømsnes)
Fra levetidsforlengelsesarbeidet (ASLEP) i Halifax. Ny nedre senterving klar for installasjon. (Bilde: Thor Strømsnes)
Fra levetidsforlengelsesarbeidet (ASLEP) i Halifax. Nye yttervinger og haleparti på plass. (Bilde: Thor Strømsnes)
Fra levetidsforlengelsesarbeidet (ASLEP) i Halifax. Også de nyoverhalte motornacellene er montert, og flyet er nå klart for lakkering. (Bilde: Thor Strømsnes)
Dette var det tredje norske Orion-flyet med fullført ASLEP og den første P-3C. (Bilde: Thor Stromsnes)

P-3 ORION I DET NORSKE FORSVARET

Operative siden 70-tallet: Slik skal de holde ut i 20 år til

Det blir neppe slutt på Orion-flyene med det første.

P-3 Orion

  • Funksjon: Maritimt patruljefly
  • Produsent: Lockheed Martin
  • Lengde: 35,6 meter
  • Høyde: 10,5 meter
  • Vingespenn: 30,0 meter
  • Maksimal avgangsvekt: 61,2 tonn
  • Motorer: Fire Allison T56-A-14 Turboprop Engines à 4 600 shp
  • Maksimal fart: 405 knop
  • Maksimal høyde: normalt 28 000 fot
  • Rekkevidde: Cirka 8 000 km
  • Maksimal flytid: 14 timer
  • Bevæpning: Torpedoer, søkkeminer, MK 82-bomber
  • Utstyr: SKAD (Survival kit air dropable) og to redningsflåter
  • Norge har til sammen seks Orion-maskiner. To ble levert i 1968-69 (P-3N) og fire i 1988-89 (P-3C UIP)
  • P-3N er ikke utstyrt med våpen, kun sensorutstyr

Kilde: Forsvaret

Orions hovedoppgaver

  • Å vise norsk tilstedeværelse i Nordområdene
  • Antiubåtoperasjoner
  • Fiskeriovervåkning (overvåkning av havområder under norsk jurisdiksjon)
  • Miljøovervåkning (for eksempel ulovlig utslipp fra båter og oljelekkasjer)
  • Søk- og redningsoppdrag

Oppgraderingene

  • ASLEP-modifikasjonen på de seks norske Orion-flyene er gjennomført av det kanadiske selskapet IMP Aerospace i Halifax. Vingene og halepartiene lages av Lockheed Martin
  • Jobben koster cirka 900 millioner kroner
  • Installasjon av ny avionikk og nytt operasjonssystemutstyr gjennomføres av Lockheed Martin i Greenville i South Carolina
  • Oppgraderingskontrakten er inngått i samarbeid med US Navy og koster cirka 300 millioner kroner
  • Det nye reservedelsamarbeidet med Tyskland omfatter omfatter nyanskaffelser, reparasjoner og transport fram til base. Avtalen ble inngått i mai og er verdt 50 millioner kroner

Denne sommeren har medieomtalen av P-3 Orion gitt inntrykk av at overvåkingsflyet ikke har så lenge igjen i det norske forsvaret.

«Orion blir erstattet av droner» var overskriften på en av artiklene hos forsvarsnyhetsstedet Aldri mer, der det ble referert til fagmilitære råd som tilsier at flyene skal fases ut og få ubemannede etterkommere.

Samtidig er Forsvaret i ferd med å investere rundt 1,2 milliarder kroner i oppgraderinger på Orion-flåten.

Les også: Kongsberg lager vannskuter med nattoptikk og Stealth-teknologi

Kan være operative i 20 år til

Nye vinger, ny avionikk og oppgraderte operasjonssystemer vil sammen med en ny reservedelavtale med Tyskland og Airbus gjøre at de seks Orion-flyene kan fortsette å holde oppsyn med norske havområder i minst 20 år til dersom det er behov for det.

Norge har seks Orion-maskiner. To ble levert i 1968-69 (P-3N) og fire i 1988-89 (P-3C UIP).

Det siste flyet er nå inne til såkalt «Aircraft Service Life Extension Program» (ASLEP) i Canada. Dette er en omfattende strukturmodifikasjon som tar 12-14 måneder per maskin.

Hele flyet plukkes fra hverandre, og nye vinger og haleparti installeres.

De to P-3N-flyene, som begynner å nærme seg 50 år gamle, hadde loggført cirka 20.000 flytimer da de fikk nye vinger.

P-3C-flyene hadde oppunder 14 000 flytimer. P-3N er mye lettere enn P-3C, som drasser på mye mer utstyr, og disse vingene har vært utsatt for mindre belastning.

Parallelt med de utvendige oppgraderingene er Orion-flyene i ferd med å utstyres med ny avionikk og operasjonssystem.

Her er det snakk om nye datamaskiner, sensorer og kommunikasjonsutstyr. Mer moderne utstyr gir bedre kapasitet og er enklere å vedlikeholde.

Les også: Lockheed Martin kjøper Sikorsky

Klar for nye 15.000 flytimer

Mens skrogets struktur skal tåle minst 40.000 flytimer uten omfattende utskiftinger, var de opprinnelige vingene konstruert for 7.500 flytimer.

Dette er en garanti og ingen absolutt grense. Det er kontinuerlig blitt byttet deler underveis når flyene har vært inne til depotvedlikehold.

På de nye vingene derimot, garanterer produsenten Lockheed Martin en levetid på minst 15.000 flytimer.

– De nye vingene er utviklet som et resultat av en flernasjonal levetidsstudie i samarbeid med USA, Canada, Australia, Tyskland og Lockheed Martin. Basert på denne studien er det inkorporert endringer i såvel design som materialer, noe som medfører betydelige forbedringer når det gjelder strukturell utmatting og korrosjon, opplyser Odd Arne Andreassen som er sjef for Flermotorfly-seksjonen ved Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), divisjon for luftkapasiteter.

Fra Flos representant i levetidsforlengelsesprosjektet i Canada får Teknisk Ukeblad opplyst at primærstrukturen i de nye vingene er tilvirket med 7249-aluminiumslegering, en legering som ble utviklet som en del av denne studien.

Den skal gi store fortrinn med henhold til korrosjon og «stress corrosion cracking» sammenlignet med 7075-legeringen som tidligere ble brukt.

Les også: Amerikanske soldater kan snart ta seg frem på svevesykler

Tysk-norsk samarbeid

Orion-samarbeidet med Tyskland er blitt enda tettere og formalisert. I mai ble det inngått en ny reservedelavtale som vil være like viktig som nye vinger og oppgraderte sensorer når det gjelder operativ evne i årene som kommer.

– Avtalen innebærer at Norge og Tyskland trer inn i hverandres kontrakter på komponenter og reservedeler. I hovedsak betyr det at vi bruker deres, i og med at tyskerne har bedre kontrakter per nå enn det vi har, forteller Andreassen.

Airbus Defence and Space er forpliktet i en operativ situasjon å levere 75 prosent innen én dag, 95 prosent innen tre dager og 100 prosent etter 30 dager.

Tidligere kjøpte Forsvaret reservedeler gjennom et samarbeid med US Navy. Dette var uansett en ordning som var i ferd med å gå ut på dato ettersom amerikanerne er i ferd med å bytte ut sine P-3 Orion med Boeing P-8 Poseidon.

Les også: Her skyter Gripen-piloten seg ut

Airbus lager nye deler

Tyskland har åtte P-3C fly som de kjøpte fra Nederland for elleve år siden. De ble opprinnelig anskaffet på første halvdel av 1980-tallet.

For øvrig skal også disse flyene nå få nye vinger som de norske. Lockheed Martin produserer delene, mens Airbus utfører jobben i Tyskland.

I tillegg til anskaffelse av reservedeler handler avtalen om det som kalles «obsolescence management».

Dette betyr at Airbus sørger for at deler som er gått ut av produksjon blir erstattet med nye deler.

Tyskland har planer om å brukes sine Orion-fly lengre enn til 2035. Avtalen vil dermed sørge for at også Norge vil kunne operere flyene like lenge.

– Å inngå denne samarbeidsavtalen sparer oss store summer og gir bedre tilgang på ressurser som trengs for å holde flyene operative. Kort oppsummert er resultatet at den norske Orion-flåten har flere timer i lufta, sier Andreassen.

Les også: Politiet kjøper nye pansrede biler