Professor Tom Andersen ved Institutt for geofag ved UiO studerer gulnede marmorplater i Operaen (Bilde: Joachim Seehujsen)
(Bilde: Joachim Seehusen)
FORVITRET: Denne marmoren fra Fauske er geologisk veldig lik marmoren på Operaen. Bildet fra en bygård i Tollbugata viser hvor lite motstandsdyktig den er mot miljøet i Oslo (Bilde: Joachim Seehusen)
Nyoppusset bygård i Akersgaten i Oslo. Bak malingen er det marmor. (Bilde: Joachim Seehusen)
Professor Tom Andersen studerte marmoren i operaen tidligere denne uka. Han mente at hans teori ble styrket etter nærstudier. Nå mener Sintef at han tok feil. (Bilde: Joachim Seehusen)
Professor Tom Andersne i heftig diskusjomn med Mette Nordhus fra informasjonsavdelingen, Opera-prosjektet. (Bilde: Joachim Seehusen)

- Operamarmor vil forvitre

  • Bygg

De ytre påvirkningene er umulig å stanse. Det vil synes på den hvite operamarmoren - på utsiden.

Professor Andersen har blitt kritisert for å uttale seg bombastisk uten å ha sett opera-marmoren på nært hold. Nå har han det. Synspunktene holder han fast ved.

Bekymret

– Innvendig kan den slipes, bones eller behandles på annen måte, det er utsiden jeg er bekymret for. Det er en tikkende kostnadsbombe, sier professor Tom Andersen ved institutt for geofag ved Univeristet i Oslo.

Andersen har uttrykt sin skepsis til valg av Carraramarmor både i NRK og i Aftenposten.

Les også: Professorer uenige om operamarmor
Statsbygg avviser marmorpåstander



Invitert av TU

Teknisk Ukeblad inviterte ham med ned for å ta marmoren i øyensyn.

– Uten grundige undersøkelser med elektromikroskop er det vanskelig å si det sikkert, men det jeg ser her bekrefter mine mistanker. Dette er pyritt som etter hvert vil føre til at marmoren forvitrer, sier Andersen.

Utvendig fare

Foreløpig er det mest av den gulnede steinen innvendig. Andersen sier det kan skyldes at marmorgulvet ble vasket etter legging, da benyttes ofte alkaline vaskemidler.

Hvis dette er gjort, og marmorflisene ble dekket til med beskyttende finérplater uten å være skikkelig skyllet og tørket kan det ha utløst reaksjonen som gir gulfargen.

– På et eller annet tidspunkt passerer man en grense der det går over fra å være et estetisk problem til et sikkerhetsproblem. Dette vil skje, spørmålet er bare hvor lang tid det tar, advarer Andersen.

Ny marmor dårligere

Marmor har vært benyttet i århundrer og mye av den, både i bygg og annen bruk, står fortsatt trygt og vakkert. Likevel advarer Andersen.

– Moderne marmor holder ikke samme kvalitet som tidligere. Det tas rett og slett ut for mye. Dette ble påpekt allerede sent på 1800-tallet.

Etter besøket på Operaen tar Andersen Teknisk Ukeblad med på en liten byvarndring.

Norsk marmor

I Kongensgate stanser han ved en bygård der marmorplatene er brungule.

– Dette er en marmor fra Fauske, geologisk sett er den ganske lik Carraramarmoren som er benyttet i operaen. En gang var denne hvit. Den er lite resistent mot miljøet i Oslo.

Malt marmor

I Akersgaten i Oslo ligger en nyoppusset og pen bygning. Hvitmalt. – Det er marmor bak malingen, forteller Andersen.

– Sannsynligvis var den så forvitret og misfarget at de valgte å male når bygningen ble renovert. I Tollbugaten stanser han ved en butikkinngang og viser frem en liten karm i marmor. Smuldret opp og ødelagt.

– Denne er nok utsatt for dryppvann, marmoren er helt ødelagt.