Ønsker vi et eksportrettet næringsliv?

Ut fra det som sies, skrives og gjøres i praktisk politikk, er det tvilsomt om vi ønsker sysselsetting her i landett, og slett ikke i de næringer som tradisjonelt har sørget for vår beholdning av hard valuta.

Bedrifter med såkalt enklere produksjon reiser mann av huse til land der forholdene anses bedre på alle måter. Tilbake sitter dyktige fagfolk som har investert sin tid og sitt liv i disse bedriftene i den naive tro at det skal være mulig å brødfø seg også i Norge ved sine henders arbeid.

De bedrestilte med god økonomi, god utdanning og i all hovedsak bosatt i det sentrale østlandsområdet viser til at eksport av høy kompetanse og avansert produksjon er fremtidens løsning, mens politikere og ministere trøster seg med at det offentlige skal ta unna alle ledige hender. Det offentlige bestående av kommuner, fylker og stat skal altså berge alle dem som nå blir arbeidsledige i Nord-Norge, i Stordal på Sunnmøre, i den maritime industrien landet over.

Utopia!!! De aller fleste kommuner er i stor økonomisk krise. Innstramminger over hele fjøla er hverdagen, ikke velkomstpakker til oppsagte industriarbeidere.

Sammenhengen mellom grunnleggende basisproduksjon og veien videre til aktivt salg av kompetanse henger nøye sammen. Dette viser all erfaring i de fleste bransjer. Man må først kunne krype før man kan gå, og det finnes mange vellykkede kompetansebedrifter som har lært leksa i egen produksjon.

Denne greina kapper vi nå av med velberådd hu, og håper at olje- og gassprisen skal berge oss alle sammen.

Etter kakedag kommer smakedag sier et gammelt ord.

Vær trygg på at dette også vil komme til å gjelde for kongeriket Norge!!!

Andreas Ringstad

NITO-medlem av den eldre generasjon.