Ti år etter Sverige, slår vitensenter-bølgen nå innover Norge. Det håper daglig leder Atle Kjærvik ved Vitensenteret i Trondheim. Men det krever at også staten engasjerer seg.
Nettverk av Norske Vitensentre, som representerer de seks eksisterende og planlagte vitensentrene i Norge, har søkt om 11 millioner kroner i støtte til årlig drift og tilskudd til pedagogisk virksomhet, og ytterligere fem millioner kroner i prosjektstøtte.
– Det er en statlig oppgave å drive rekruttering til naturvitenskap og teknologi. Vitensentrene er ett viktig bidrag til å vekke interessen for disse fagene, som staten har forsømt, fastslår Atle Kjærvik.
Attraksjoner
I fjor trakk det populære opplevelsessenteret i Trondheim over 51.000 besøkende. Sammen med storesøster Teknoteket i Oslo, med over 100.000 besøkende, er de norske vitensentrene blant landets mest populære attraksjoner. Hit kommer skoleklasser, familier og andre for å utforske fenomener knyttet til natur og miljø, ny teknologi, menneskekroppen eller verdensrommet.
Neste år åpner etter planen fire nye vitensentre dørene for publikum; ett på Jæren, ett i Tromsø og to i Bergen.
– Driftsstøtte er viktig for å sikre stabil drift og langsiktig planlegging. For at vi skal kunne utvikle vårt tilbud til skoleklasser, lærere og publikum, må også staten bli med på spleiselaget for vitensentrene, utfordrer Kjærvik.
Tapper av fond
Verden over strømmer publikum til om lag 1000 såkalte science centers. På tross av til dels store billettinntekter greier få av dem å drive lønnsomt. Eksempelvis henter Vitensenteret i Trondheim i dag drifts- og investeringsmidler ved å tappe av fondet sitt.
Kommuner, fylkeskommuner, universitet, forskningsmiljø, organisasjoner og private sponsorer stiller villig opp for vitensentrene. Det er bare staten som mangler på den norske giverlista. Nettverk av Norske Vitensentre vil gi politikerne muligheten til å rette opp denne skjevheten. – Støtte til vitensentrene er en billig måte for staten å fremme rekruttering til naturvitenskap og teknologi, fremholder Kjærvik.
Svenskene i tet
Den svenske staten har siden 1997 ytt driftsstøtte til vitensentrene. I år lå støtten til de vel 20 vitensentrene i Sverige på 17 millioner kroner.
– Vi så at mange science centers slet med å holde virksomheten gående uten driftsstøtte, forteller AnnMarie Israelsson. På 1990-tallet startet hun Teknikens Hus i Luleå i Nord-Sverige, som hun ledet i ti år. Teknikens Hus er blant Sveriges mest vellykkede vitensentre, med 170.000 besøkende årlig i en by med 70.000 innbyggere. Mye av besøket skyldes gratis inngang.
Israelsson sitter i ekspertgruppen som fordeler statlig driftsstøtte til svenske vitensentre. Hun arbeider som konsulent, blant annet for det nystartede Nettverk av Norske Vitensentre.
I vakuum
Mens de øvrige nordiske hovedstedene kan skilte med publikumsmagneter som Teknorama (Stockholm), Experimentarium (København) og Heureka (Helsingfors), har lilleputten Teknoteket i Oslo levd i vakuum de siste par årene i påvente en avklaring om lokalisering for et påtenkt nybygg.
– Tragisk, sier daglig leder Jan Alfred Andersson i Teknoteket om dragkampen som har forsinket utviklingen av hovedstadens vitensenter. – Et så rikt land som Norge burde ha råd til et skikkelig vitensenter.
Et foreslått nybygg på 6000 m2 til 100 millioner kroner i Groruddalen er skrinlagt, og en forlovelse med Norsk Teknisk Museum nært forestående. Andersson øyner håp om å utvide nabotomta på Kjelsås innen overskuelig fremtid, slik at hovedstaden med tiden kan vise frem et fullverdig vitensenter.
Vitensirkus
Teknoteket driver også det omreisende realfagsprogrammet Science Circus. Siden 1997 har 60.000 elever og 4000 lærere i grunnskolen vært involvert i programmet. Med 1,6 millioner kroner i årlig støtte kan Science Circus kjøre kontinuerlig for 30.000 skolebarn og 1500 lærere årlig.
– Vitensentrene er best i klassen når det gjelder egeninntjening. Publikum strømmer til, og alle er positive til det vi driver med. Men det koster penger å investere i nye utstillinger. Høyt publikumstall gir dessuten stor slitasje og kostnader til vedlikehold, forteller Andersson.
Lærerik moro
Daglig leder Odd Lauritzen ved Renate (Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag) mener vitensentrene kan spille en viktig rolle i rekrutteringssammenheng.
– Det faglige innholdet ved disse sentrene må tilpasses skolens behov, det vil si innholdet i læreplanene. Aktiviteten på vitensentrene skal være lærerik moro. Vitensentrene gjør dette i praksis gjennom skreddersydde undervisningsopplegg på skolen før og etter selve aktiviteten på sentrene, sier Lauritzen.
