Ønsker seg klare signaler

  • ikt

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en viktig næring for Norge. Sektoren sysselsatte 78.600 personer i 1999, tilsvarende 3,4 prosent av den samlede sysselsettingen i norsk økonomi. Veksten har vært vesentlig større enn resten av økonomien siden 1995. – Bedriftene sitter med god ordrereserve ved inngangen til 2001, og optimismen er også stor hva eksport angår. Men næringen sliter med diffuse signaler fra myndighetene og usikre rammevilkår, sier bransjesjef Jørn Sperstad i IT-næringens forening (ITF).

Som eksempel på dette nevner han at opsjonsbestemmelsene ble endret i mai i år. Med forslag til statsbudsjettet kom økt utbytteskatt, samt den nye konjunkturavgiften. Den siste ble riktignok unngått, men så ble i stedet avskrivningssatsene redusert, hvilket gir en skatteskjerpelse for næringslivet på flere milliarder kroner.

Prioritert område

– I Forskningsmeldingen defineres IKT som et prioritert område. Likevel sliter vi med å få IKT som et prioritert område hos Norges forskningsråd. Det er etter vårt syn selvsagt at IKT defineres som et fokusert næringsområde i Forskningsrådets nye struktur, på linje med naturgass, marine ressurser og tjenesteyting, sier Sperstad.

– Forskningsmeldingen, Næringsrettet IT-plan 1998-2001 og nå sist eNorge-planen og regjeringens handlingsplan for bredbånd, fremhever IKT som et spesielt viktig satsingsområde for Norge i tiden fremover, påpeker Sperstad.

Bredde

Sperstad understreker at næringen er, og fortsatt må være, bredt sammensatt med virksomhet som spenner fra Internett og elektronisk handel, via tjenesteyting, utvikling av programvare, telekommunikasjon, ulike profesjonelle systemer, til utvikling og produksjon innen mikroteknologi.

– Disse delene av næringen er avhengige av et nært samspill i forskjellige verdikjeder. Det er derfor svært viktig at den nasjonale satsingen blir en bredde- og helhetssatsing, slik at alle deler av næringen gir gode vekstmuligheter, sier Sperstad.

Mer til infrastruktur

ITF har nylig satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å evaluere regjeringens bredbåndsplan, samt kartlegge status for bredbåndsutviklingen i Norge og Europa for øvrig.

– Vi ønsker blant annet å påvirke Høykom-programmet slik at de statlige virkemidlene også kan benyttes som tilskudd til selve infrastrukturen. Infrastrukturens utløsende kraft er undervurdert. Markedet etterspør ikke noe det ikke vet om.

Eksportknekk

Selv om IKT-næringen er optimistisk med hensyn på fremtidig eksport, viser likevel ITFs eksportkurve en knekk ved overgangen fra 1998 til -99. Eksporten øker ikke like raskt som i perioden 1993 til -98. Og Sperstad er ikke i tvil om årsaken:

– De gode eksportresultatene på slutten av nittitallet er et resultat av næringens sterke teknologisatsing mot slutten av åttiårene. I begynnelsen av nittiårene, fikk vi en mer brukerorientert IT-plan. Fokus forsvant fra forskning og utvikling, sier Sperstad.

– I den forbindelse henleder vi gjerne oppmerksomheten mot en anbefaling om en langsiktig og tverrfaglig IKT-storsatsing som ble lagt fram av Norges forskningsråds IKT-forum i 1999. Resultatene av en slik storsatsing vil kunne bidra til å dekke vesentlige deler av verdiskapingsgapet som nedtrappingen av olje- og gassvirksomheten i Norge vil medføre.

Sperstad er også kritisk til Norges bruk av oljeinntektene. – Kostnadene har økt mer i Norge enn i våre konkurrentland. Det er viktig at Norge avstår fra fristelsen til å bruke for mye av oljeinntektene. Vi må ikke utvikle en Kuwait-økonomi, sier Sperstad.