Omsetning av homocystein i plasma

Avhandlingen med tittelen Kinetics of plasma homocysteine in humans tar for seg homocystein, en svovel aminosyre som normalt finnes i blodet. Personer med B-vitaminmangel og nyresvikt har forhøyet nivå. Dessuten er det i flere undersøkelser vist at mange pasienter med hjerte/karsykdom har forhøyet homocystein, og det er en allmenn oppfatning at en mild økning av homocystein i blodet er en uavhengig risikofaktor for utvikling av arteriosklerose og blodpropp. B-vitamintilskudd i form av en multivitamintablett har vist seg å normalisere homocystein hos mange. Det er imidlertid for tidlig å si om behandling med B-vitaminer også fører til mindre hjerte/kar sykdom.

Avhandlingen inneholder seks arbeider som beskriver omsetningen av homocystein i plasma. Det første arbeidet viser at totalmengden av homocystein i plasma varierer lite i løpet av døgnet, noe som er en forutsetning for å kunne benytte den såkalte homocysteinbelastningstesten. Denne testen anvendes i fire av de øvrige arbeidene, og ble utviklet i arbeid II for å studere hvordan homocystein fjernes fra plasma hos friske og syke personer. Testen utføres ved at forsøkspersonene drikker en løsning med en høy konsentrasjon av Hcy. I noen tilfeller er Hcy-løsningen gitt rett i blodet. I alt 12-15 blodprøver taes i forbindelse med belastningen, og i disse prøvene ble bl.a Hcy, metionin, og andre nærliggende forbindelser målt. Det ble også samlet urin for å studere utskillelsen av Hcy i urinen.

Homocysteinbelastningstesten ble først utført på friske personer. Deretter ble testen gjennomført hos personer med tilstander forbundet med høyt plasma homocystein-nivå (B-vitaminmangel, nyresvikt) eller nedsatt evne til å omsette homocystein i cellene (metotrexatbehandling, bærertilstand av homocystinuri). Det viktigste funnet i disse undersøkelsene er at kun nyresvikt fører til forsinket utskillelse av homocystein fra plasma. Hvor vidt dette skyldes redusert nedbryting av homocystein i nyren, eller er en følge av nyresviktens effekt på andre organer er uklart. Andre tilstander med høyt plasma homocystein skyldes sannsynligvis økt eksport av Hcy fra cellene, og ikke redusert utskillelse av Hcy fra plasma.

Avhandlingen konkluderer med at forhøyet plasma homocystein ved folat- og vitamin B12 mangel sannsynligvis skyldes økt transport av homocystein til plasma fra vevet, mens det forhøyede nivået ved nyresvikt sannsynligvis skyldes redusert eliminasjon av homocystein fra plasma.

Disse funnene tyder på at en mulighet for å redusere homocystein-nivået i blod er å begrense dannelsen av homocystein og dets utskillelse til blodbanen. I framtiden bør det gjennomføres undersøkelser for å identifisere hvilke celler og organer som er kilden til plasma homocystein. Videre bør det planlegges studier hvor en med ulike stoffer forsøker å påvirke cellenes dannelse av homocystein og utskillelsen av homocystein fra plasma.

Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek.

For anskaffelse, kontakt Byttekontoret ved UB, tlf. 55 58 88 35.