IKKE I NÆRHETEN: - Det er viktig å jobbe mot at det blir lik pris for alle på strøm i Norge. Men vi er ikke i nærheten av å ha et så robust kraftsystem i Norge. Vi klarer ikke å ligge i forkant av probleme på kraftsiden, sier administrerende direktør i Energi Norge, Steinar Bysveen. (Bilde: Jannicke Nilsen)

– Omdømmet vårt er svekket

  • Kraft

Steinar Bysveen

Født: 1958

Oppvekst: Vallset, Stange kommune

Utdanning: Sivilingeniør og bedriftsøkonom

Yrkesbakgrunn:

  • Saga petroleum, 12 år
  • Industrikraft Midt- Norge, 6 år ( gasskraftverk)
  • EBL/Energi Norge, 7 år

Vinteren 2010

Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden.

Lavere tilbud på grunn av kraft på grunn av:

  • Manglende svensk kjernekraft (cirka 4000 MW ute på ett tidspunkt, omlag 35 % av installert ytelse)
  • Lav magasinfylling i Norge
  • Redusert import fra Russland til Finland
  • NorNed ute av drift


Han så det allerede ved inngangen til vinterferien. På tallene til den nordiske energibørsen, Nordpool. Kraftprisene som føyk i været.

Det var bare å innse at kofferten måtte ligge noen dager til.

– Situasjonen var utfordrende i seg selv. I tillegg kom den midt i vinterferieuka. Det skal gjøres en god jobb før man går ut og mener noe om hva man burde gjøre med kraftsituasjonen. Vi valgte å gå tidlig på banen og forklare hvordan ting hang sammen. Heldigvis hadde vi erfaring fra strømkrisene i 2003 og 2006, selv om det er andre årsaker i år. Men kundens fokus på høye strømpriser er den samme.

– Hva gjør denne kraftsituasjonen annerledes?

– Tidligere har det vært ekstremt lite vann i magasinene som har vært det store problemet. Nå var det en kombinasjon av flere ting. Svenske

– Tidligere har det vært ekstremt lite vann i magasinene som har vært det store problemet. Nå var det en kombinasjon av flere ting. SvenskeFOTO: Jannicke Nilsen. Jannicke Nilsen
kjernekraftverk ute av drift over lang tid, skyhøyt forbruk på grunn av sprengkulde. Kabelen mellom Norge og Nederland er nede på grunn av tekniske problemer. NordNed-kabelens 700 MW ville ha dempet mye av de verste prisspikerne. Men når det kommer til prisforskjellene, skyldes det for lite kapasitet i overføringsnettet internt i Norden. Mellom Sør-Norge og Midt-Norge, og mellom Sør-Norge og Sverige.

– Er det et paradoks at vannkraftnasjonen Norge er så sårbar når svensk og russisk kjernekraft svikter? Vi har hatt tørre og kalde vintre før?

– Ikke utelukkende. At vi av og til eksporterer og av og til importerer, er fornuftig. Vi måtte ha hatt 50 Altakraftverk dersom vi skulle ha vært selvforsynt i de tøffeste årene. Når det er tørt i Norge, produserer vi mellom 90-100 TWh. I et normalår har vi en produksjon på rundt 125 TWh, og i et vått år rundt 150 TWh. Forbruket svinger også, og ved kombinasjonen høyt forbruk og tørre og kalde vintre varierer importbehovet fra time til time. Dette skaper større konkurranse mellom produsentene. De dagene vi har overskudd på kraft, konkurrerer de på lavest pris hver eneste time. Slik får markedet den billigste løsningen for kundene.

Gang på gang har svenske kjernekraftverk varslet at produksjonsstart var nær forestående. Situasjonen ble etterhvert parodisk. I løpet av vinteren mottok Energi Norge totalt 50 utsettelsesvarsler fra svenske kjernekraftverk. Hele 26 av dem kom fra Oskarshamn kraftgrupp (OKG) og gjaldt reaktor 3 ved atomkraftverket i Oskarshamn.

– Når vi hele tiden får gal beskjed om når det kommer mer kjernekraft, blir det svært vanskelig for norske vannkraftverk å planlegge sin produksjon. Vi har hatt en tidshorisont på en uke eller tre, og planlagt produksjonen deretter. Situasjonen varte i månedsvis. Vi var veldig heldige som hadde mye vann i magasinene i fjor høst, ellers hadde situasjonen i Norden blitt mye verre.

– Hva er din diagnose av svensk kjernekraft?

– Det skjedde en del ting vi ikke hadde trodd skulle komme til å skje. At svenske kjernekraftverk skulle være ute av drift over så lang tid, samtidig som vi hadde så lite kapasitet her hjemme. Driftstans ble kraftig forlenget på grunn av tekniske problemer. Dette er en situasjon vi ikke har opplevd tidligere og som vi håper vi ikke opplever igjen.

– Naturvernforbundet, blant annet, mener det er greit at høyere strømpriser presser forbruket ned?

– Det er nå engang slik at strøm er en vare alle trenger, både sterke og svake grupper. Mange vil ha problemer med å finne alternativer på kort varsel. Om vi vil endre energibruken må vi skille mellom fokus på energibruk og nedgang i forbruk som følge av høye priser på grunn av ekstreme hendelser. Det siste er ikke ønskelig uansett.

FOTO: Jannicke Nilsen Jannicke Nilsen

– Er det greit at noen betaler mye mer for strøm enn andre?

– Nei, det er ikke rimelig og ikke ønskelig. Likevel, når situasjonen først er uønsket, så er ikke vi imot prisområder. Det er et viktig verktøy for å spare vann i regionene, for å unngå å måtte importere mer fra naboområdet på et senere tidspunkt. Et prisområde er et tegn på at systemet ikke er optimalt. Løsningen er flere nettforsterkninger, internt og mellom prisområdene.

Bysveen gir olje- og energiminister Terje Riis-Johansen frist til påske med å konkludere i ankesaken for den planlagte høyspentlinjen mellom Sima kraftverk i Eidfjord til Samnanger. Denne skal redde Bergensområdet fra å gå i svart. Statnett må få beskjed innen påske, ellers blir prosjektet utsatt ytterligere ett år.

Den andre omstridte linjen, mellom Ørskog og Fardal, skal etter planen hjelpe på de store prisforskjellene i Midt-Norge.

– Begge løsningene skulle vært satt i drift for mange år siden. Ørskog - Fardal skulle vært vedtatt utbygget for ti år siden, allerede før Ormen Lange ble etablert og forårsaket kraftproblemet i regionen. Når vi ser hvor mye folk og næringsliv har slitt i Midt-Norge, er det et paradoks at vi nå ser de samme tendensene i Bergensområdet. Det virker ikke som om folk tar situasjonen inn over seg.

Det er også kraftbransjens lodd. Det tar i snitt 10 år å planlegge, få godkjent og bygge en linje eller kraftanlegg. Det kan bli hakket for langt fram for statsråder og stortingspolitikere som måles på langt mer kortsiktige prestasjoner.

– Er kraftbransjen inne i en tillitskrise?

– I Sverige kan du bruke ordet krise. Der er hele kraftbransjen i en tillitskrise. Men at det som har skjedd i vinter vil svekke vårt omdømme her hjemme i Norge på kort sikt, er jeg ikke i tvil om. Det kunden først og fremst reagerer på, er strømprisen. Den har vært uakseptabel høy, uansett hva årsaken har vært. Vi ønsker ikke å dytte ansvaret over på andre.