Det kan bli dyrere å utvinne olje på norsk sokkel om Miljødirektoratets forslag til forskriftsendringer innføres, hevder både Oljedirektoratet og bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. (Bilde: Statoil)

MILJØKRAV PÅ SOKKELEN

Oljenæringen om nye miljøkrav: – Kan gjøre boring dyrere og mer risikofylt

Ingen skjerping, mener Miljødirektoratet. Oljenæringen er uenig.

Miljødirektoratet har foreslått en rekke endringer i forskrifter som har med miljø og forurensning i petroleumsnæringen å gjøre. Direktoratet hevder selv at endringene ikke innebærer noen reelll skjerpelse av miljøkravene.

Det er imidlertid Oljedirektoratet (OD) uenig i.

I et høringsinnspill skriver OD at Miljødirektoratet har flyttet tekster fra utslippstillatelsene og veiledninger inn i forskriftene som har med overvåking, beredskapskrav, kjemikaliebruk og forhold som gjelder utslipp av produsert vann.

«Endringene betyr etter det vi kan skjønne mer overvåking og økt rapportering. Om det betyr en innskjerping av krav for øvrig er vanskelig å bedømme. Økte krav til miljørisikovurderinger, fjernmåling og rapportering vil trolig også bety merkostnader», skriver OD i sitt høringsinnspill.

– Betydelig dyrere

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (Norog) er ikke uventet kritisk til de foreslått endringene.

Norog liker blant annet dårlig et tillegg i styringsforskriften om at oljeselskapene må forsøke å redusere risikoen ved å planlegge aktiviteter til perioder av året med lavest miljørisiko.

Forslaget «vil kunne få betydelige økninger av kostnader og operasjonell risiko om tidspunkt for boring må endres på grunn av marginale miljørisikoforskjeller ved ulike tidspunkt på året», skriver Norog.

De reagerer også på at Miljødirektoratet foreslår at akseptkriteriene for miljørisiko bør utformes slik at «operatøren ser egne innretninger og aktiviteter i sammenheng med andre innretninger og aktiviteter i området».

«Det er ikke noe krav i forskriftene om å inkludere andres innretninger og aktivitet inn i egen risikovurdering. Denne anbefalingen blir derfor altfor upresis», skriver Norog.

Bli med inn: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

Savner konsekvensutredning

Norog liker også dårlig at de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene skal oppdateres minst hvert femte år. De mener kravet er «unødvendig og kostnadsdrivende for selskapene».

Mer generelt er Norog kritisk til at det tas inn svært detaljerte beskrivelser av gjennomføring av miljørettede risiko – og beredskapsanalyser inn i veiledningen. Organisasjonen hevder det «strider mot hele grunntanken bak bruk av funksjonelle bestemmelser i regelverket».

Det er ifølge Norog uklart hva den detaljerte opplistingen vil bety rettslig. Om det er ment å være forskriftskrav som selskapene lovmessig må forholde seg til, må det i tilfelle konsekvensutredes og tas inn i selve forskriftene, fremhever de.

Norog frykter at forslaget vil føre til en kraftig økning i omfanget av miljørettede risikoanalyser.

Bekymret for kompetansen: – Ikke overrasket om vi om to år har knapphet på arbeidskraft igjen

«Uryddig»

Oljebransjens talerør reagerer også på at det flere steder i aktivitetsforskriften er tatt inn bestemmelser om at «Miljødirektoratet kan stille nærmere/ytterligere krav til» ulike ting.

De mener at slike enkeltvedtak er en svært uforutsigbar reguleringsform, og at de mangler et klart hjemmelsgrunnlag. Norog advarer videre mot at «uryddige bestemmelser medfører usikkerhet og uforutsigbarhet i forhold til krav fra myndigheter».

Miljødirektoratet foreslår også at operatørene jevnlig skal vurdere mulige tekniske løsninger som kan redusere den miljømessige belastningen ved utslipp av oljeholdig vann.

Norog mener dette kravet går lenger enn kravet i gjeldende tillatelser. Derfor foreslår de å tone det ned til at operatøren skal etablere og opprettholde en «beste praksis» for renseanlegget for produsert vann.

Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier

Dobbel dumpeovervåking

Miljødirektoratet foreslår dessuten at operatørene må ha tillatelse av dem for å dumpe og etterlate innretninger, rørledninger og annet petroleumsrelatert utstyr til havs.

Norog ber direktoratet trekke forslaget tilbake siden avslutningsplaner allerede behandles av Olje- og energidepartementet (OED). De mener forslaget fører til unødvendig dobbeltbehandling.

«Dersom Miljødirektoratet skulle komme til en annen konklusjon enn en godkjent avslutningsplan, vil dette videre kunne ha store økonomiske konsekvenser, og medføre en stor usikkerhet for operatører og partnere», skriver de i sitt innspill.

Også OED har merket seg Miljødirektoratets regelforslag for dumping av oljeinstallasjoner. Departementet understreker i sin høringsuttalelse at det er de som er ansvarlig myndighet for dette, og at de ifølge utredningsinstruksen skulle blitt forelagt forslaget før det ble sendt på høring. Det ble de ikke. Derfor ber OED om at Miljødirektoratet trekker forslaget.

I dag har de åtte måneder fri i året: I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på

Vurderer innspillene

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad karakteriserer informasjonssjef Thina Hagen i Norog Miljødirektoratets foreslåtte endringer som «omfattende». Hun opplyser i en epost at Norog ikke har regnet på hvor store ekstrakostnader forslagene vil føre med seg.

– Vi ber derfor om at kost-nytte-vurderinger blir utført før myndighetene eventuelt går videre med noen av forslagene, skriver hun.

Sjefingeniør Ann Mari Vik Green i Miljødirektoratet skriver i en epost til Teknisk Ukeblad at de foreslåtte endringene i rammeforskriften, styringsforskriften og aktivitetsforskriften med veiledningerer er resultat av en omfattende gjennomgang.

Hun står fast på at de foreslåtte endringene ikke innebærer skjerpede krav av betydning.

Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet vurderer nå høringsinnspillene som kommet inn, og det er ifølge Green for tidlig å si om innspillene vil føre til justeringer i de foreslåtte endringene.

Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt