Oljelense redder oppdrettsfisk

Oppdrettsanlegg fra trøndelagsfylkene og nordover er truet av en type lenkemanét, eller kolonimanet. Løsningen kan bli å beskytte anleggene med en modifisert oljelense. Et firma i Vesterålen har patentert en løsning som opprinnelig var tenkt for å unngå andre problemer.

Bare i Frøya kommune har oppdrettere mistet over 200 tonn oppdrettslaks. Tapene er store. Den nye lensetypen kan redde inntektene for oppdretterne.

Bedriften Norlense leverer i utgangspunktet oljelenser og oppsamlingsutstyr til oljeindustrien, men har utviklet utstyret som kan bli et effektivt vern mot manetene.

– Problemet med manéten er at den brytes opp når den driver inn mot notveggen, og dermed spres nesle-cellene rundt om i merden og påfører fiskene skader, sier prosjektleder Hugo Svendsen til tekblad.no

Han mener man må ta i bruk en svært tett duk for å holde manétene unna. Norlense utviklet i fjor en patent for å holde finkornede bunnsedimenter på plass inne i havner under mudringsarbeid.

Under en standard oljelense monteres en 10 meter dyp duk med 1 til 1,5 mm. åpning. Duk-patenten ble senest i går satt i havet for å beskytte et oppdrettsanlegg i Lofoten mot finmasser som slippes ut under arbeidet med å anlegge vegfylling like i nærheten.

– Dette blir tett nok til å holde manétene vekk, samtidig som vannet slipper gjennom. Tette poser finnes allerede, men da snakker vi om store kapitalkostnader samt energikostnader forbundet med å pumpe vann inn i merdene fra dypvannsledning, sier Svendsen.

Norlense vil ikke greie å levere lenser for å avhjelpe denne høstens invasjon, men Svendsen håper man i alle fall kan greie å levere lenser for testing. Han anslår at man for 500.000 kroner kan beskytte inntil 30 standard merder.

– Jeg tror ikke dette blir utstyr hvert enkelt oppdrettsanlegg bør holde seg med. Jeg ser heller for meg en modell lik den man har for oljevern, med depoter langs kysten hvor det kan hentes utstyr etter behov, sier Svendsen.

Blindpassasjer

Havforskerne antar at den såkalte kolonimanéten, eller lenkemanéten har kommet som passasjer med de mange frakteskipene som slipper ut ballastvann de opprinnelig tok ombord i sydlige farvann. Med de riktige betingelsene trives de sydlige artene også her nord. Manétene holder bokstavelig talt sammen, og kan danne inntil 30 meter lange lenker.

– Høye vanntemperaturer kombinert med mye pålandsvind er trolig hovedårsaken til at maneten for tiden opptrer invasjonsaktig langs store deler av norskekysten, sier kontorsjef Ragnar Sandbæk i Fiskeridirektoratet til direktoratets egen nettside.

Lenkemanéten ble første gang oppdaget i norske farvann høsten 1997, da den tok livet av 10- 12 tonn laks ved anlegg i Hordaland. Også den siste invasjonen ble først observert på Vestlandet, men de største konsentrasjonene av kolonimaneten befinner seg for tiden på kyststrekningen fra Stadt til Trøndelag.

Bare i løpet av en dag i forrige uke fikk fiskeridirektoratet inn meldinger om tap av hele 80.000 tonn laks fra trøndelagsfylkene. Denne uka kom meldinger om tap av fisk også på Helgeland, samt observasjoner av manét i Lofoten og Vesterålen.

Laks i merder som kommer i kontakt med maneten påføres sviskader og sår, som igjen kan gi infeksjoner i tillegg til at fisken stresses voldsomt, og i noen tilfeller raser rundt i merden slik at den påfører seg selv alvorlige skader. Laks som får manet i gjellene, vil trolig dø, ifølge Fiskeridirektoratets nettsted.

– Dessverre er det lite vi kan gjøre bortsett fra å holde oppdretterne løpende orientert om utviklingen. Fra Fiskeridirektoratets side legges varslingsrutinene opp i samarbeid med direktoratets regionkontorer, som har ansvaret for varsling til oppdretterne i sine respektive fylker, sier Ragnar Sandbæk, som har ansvaret for å koordinere beredskapen i Fiskeridirektoratet.