Sensorteknologi, som de trådløse gassdetektorene på Gullfaks C, kan gi store gevinster for oljebransjen, mener Kjell Arne Yttervik i Cisco Norge. (Bilde: Gassecure)

SENSORER I OLJEBRANSJEN

– Oljeindustrien bør se mot flybransjen

Har store muligheter innenfor sensorer og IT, mener Cisco-topp.

Flere smarte objekter, sammen med større båndbredde, mer trådløs kommunikasjon og felles standarder for data, kan gi store gevinster for oljebransjen.

Det mener Kjell Arne Yttervik, sjef for olje- og gassektoren i Cisco Norge. Tirsdag deltok han på seminaret «IT endrer olje» på Universitetet i Stavanger.

Han er klar på at det er mye å hente ved å ta i bruk ny teknologi, som sensorteknologi, kombinert med nye IT-løsninger som kan gi bedre kommunikasjon mellom teknologi og mottaker.

– Sensorteknologi begynner å bli billig, og det er noe oljeindustrien tar i bruk i større grad. Her ligger det store muligheter, sier han til Teknisk Ukeblad.  

– Se til flybransjen

Yttervik peker på sikkerhet som et område hvor oljebransjen allerede er godt i gang med bruk av sensorteknologi.

– Vi kan ta trykksensorer som et eksempel. Når du pumper opp olje og gass, måler en sensor trykket i røret. Når dette trykket går over en satt terskel, vil sensoren reagere. Gassdetektorer som måler gass i luften og kan reagere ved lekkasje, eller fuktsensor som vil gi beskjed om noen faller i vannet er andre eksempel, forklarer Yttervik.

Men mulighetene for sensorteknologi er mange. Yttervik mener blant annet at oljeindustrien bør se mot flybransjen, som han mener ligger langt framme på utvikling av teknologi på vedlikehold.

– I flybransjen er det utviklet sensorer som kan si når spesifikke deler ved et fly er slitt, det kan være et rør eller en del av en motor, og dermed kan den delen byttes ut akkurat når det trengs. Dette kan overføres til oljebransjen, og det kan gi store besparelser, sier han.

Miljøovervåkning er et annet område under utvikling. Ved hjelp av biosensorer vil det være mulig å få data på utslipp, dyrelivet i havet og andre bevegelser under havoverflaten.

– Ta for eksempel den sårbare naturen i Nord-Norge. Hva om vi kan ha målinger som hjelper oss å hindre utslipp som kan skade naturen? Dette er jo brennaktuelt for områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, hvor dette er blant de store argumentene mot utbygging, påpeker Yttervik.

Les også: BP måtte skifte 3000 muttere og bolter på Skarv

– Må snakke samme «språk»

Data som samles inn av den nye teknologien skal også sendes til en mottaker, som skal kunne gjøre den om til informasjon. Også her er det utvikling på gang, for å få nettverksteknologi som snakker med sensorteknologien, og som kan kommunisere videre til bedriften. Det er i dette leddet Cisco kommer inn, som i hovedsak jobber med rutere og nettverk.

Utfordringen ligger i at bransjen må bli enig om felles protokoller og standarder.

– Her er det mye viktig arbeid som gjøres framover. Blant det som det jobbes mest med er å finne løsninger som gjør at enheter kan «snakke» med hverandre. Du kan ta et område som elektro, som har en spesifikk standard, du kan nesten si at den snakker sitt eget språk. Men elektro må kunne kommunisere data videre til andre områder, som snakker andre språk. Her må vi utvikle nettverksenheter med støtte for den standarden, slik at de kan kommunisere mellom enheter som i utgangspunktet ikke snakker samme språk. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha en «tolk» i midten, som sender data videre i en standard som mottakerenheten forstår, forklarer han.

Slik vil informasjonen som samles inn ved hjelp av den nye teknologien kunne bli forstått og tatt i bruk på en verdifull måte.

Les også: Sikrer oljebrønner med data opp gjennom boreslammet

Mer trådløst

Trådløs kommunikasjon er også er område hvor Yttervik venter stor utvikling i framover. Flere enheter støtter trådløs kommunikasjon, som minsker behovet for kabler.

– Dette vil gi en enorm rekkevidde, og nye muligheter for utvikling. Gamle kabler, som ikke har tilstrekkelig kapasitet, vil ikke sette samme begrensninger som i dag, poengterer han.

Samtidig fører trådløs teknologi med seg en del krav, spesielt til bruk på plattformer.

– Her er det ulike soner med ulike krav til utstyr og nett. Kan vi få trådløst nett over hele plattformen kan det gi en gevinst, men vi må følge de reglene som er definert av industrien. Her trengs det utstyr med høyere sertifisering, og det er flere nisjeleverandører som er flinke på dette området, forklarer Yttervik.

Sett i sammenheng mener Yttervik at det er store gevinster å hente for oljeindustrien.

– Med teknologi til å hente inn ny type data, IT-løsninger som kan kommunisere informasjonen videre, gjerne ved hjelp av trådløse enheter, så vil det være fantastiske muligheter for å øke sikkerheten og å spare kostnader, sier han.

Effektivisering

IT-direktør i Statoil, Sonja Chirico Indrebø, forklarer at Statoil bruker IT som en mulighet til å effektivisere driften. Hun påpeker at de blant annet er storforbrukere av videokonferanser, slik at møter kan tas fra kontoret, i stedet for å bruke tid og krefter på å reise.

Men IT er også et middel som Statoil bruker for å nå sine produksjonsmål.

– Vi jobber på så mange områder at det er vanskelig å trekke fram noen få. Vi går i gang der vi ser at det er muligheter for verdiskapning. Det trenger ikke være de store løftene, vi jobber gjerne i det små der vi ser muligheter, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Les også: «Oljebransjens Google» tror på 25-50 prosent vekst hvert år fremover

Vil ha informasjon i sanntid

Indrebø trekker likevel fram noen områder hvor utviklingen er stor. I likhet med Yttervik peker hun på sensorteknologi, og bruker miljøovervåking som eksempel.

– De operasjonene vi utfører kan ha konsekvenser for miljøet. Derfor tar vi periodiske prøver av havbunnen. Men prøvene som er på vei inn mot land kan allerede være utdaterte, fordi noe kan ha skjedd i mellomtiden. Vi jobber med å få en kontinuerlig miljøovervåking, hvor vi kan få data i sanntid, forklarer hun.

Ved hjelp av sensorer vil de kunne utvikle en større forståelse for hva som skjer under havoverflaten. Hvordan det ser ut før de begynner en operasjon, de kan overvåke mens de borrer, mens et felt er i drift og etter at driften er avsluttet.

– Da kan vi måle alt fra temperaturer til havstrømmer og til bevegelsene i dyreliv. For eksempel kan vi se når hvaler passerer. Det vil være nyttig fordi seismikk ikke skal påvirke det marine livet. Det vil gi oss data som kan si oss noe om riktig tid og sted for seismiske undersøkelser, påpeker Indrebø.

– Må bli enige om standardisering

IT-sjefen poengterer at all informasjonen som kan innhentes ikke vil ha noen verdi før det er mulig å bruke den til noe fornuftig. For å gjøre det trenger bransjen standardisering for data, for å få mer samhandling på tvers av leverandørspesifikke løsninger.

– Det vil gjøre det enklere for alle. Statoil har mange samarbeidspartnere som må kunne kommunisere. Og det er ikke enkelt å bli enig om én standard. Det er mye arbeid som gjenstår for å finne en løsning som alle kan bruke, slik at ikke den enkelte bedrift blir sittende med individuelle ordninger, understreker hun.

Les også:

Ny norsk teknologi overvåker levetiden for fleksible rør

Gina Krog har ventet i 40 år på teknologien

Nytt krav kan gjøre et oljefelt to milliarder dyrere å bore