Ut fra hensynet til en god forvaltning av petroleumsressursene vil ikke Oljedirektoratet lovfeste kvantitative utslippsmål for petroleumsvirksomheten. (Foto: Øyvind Lie)

KLIMALOV

Oljedirektoratet vil ikke lovfeste utslippsmål for oljenæringen

Ønsker ingen klimalov.

Klima- og miljødepartementet er nå i ferd med å utrede om det bør lages en egen klimalov i Norge. Stortinget ba regjeringen gjøre dette i forbindelse med klimameldingen i 2012.

Storbritannia innførte klimalov i 2008. Danmark vedtok en lignende lov i juni i år, og den finske Riksdagen har en klimalov til behandling.

– Ingen merverdi

Oljedirektoratet (OD) avviser at det er behov for noen klimalov. De viser til at Norge allerede har «et omfattende lovverk på dette området».

Det omfatter blant annet forbudet imot brenning av petroleum i petroleumsnæringen, CO2-avgiften og deltakelse i det europeiske systemet for handel med CO2-kvoter.

«OD kan ikke, ut fra hensynet til en god forvaltning av petroleumsressursene se at det er ønskelig eller hensiktsmessig å lovfeste kvantitative utslippsmål for petroleumsvirksomheten», skriver direktoratet i sitt høringsinnspill, som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

Selv om Norge skulle få en dedikert klimalov, vil brudd på klimamålene ifølge OD vanskelig kunne sanksjoneres rettslig. Miljøstatsrådens parlamentariske ansvar overfor Stortinget vil dessuten gjelde uavhengig av om målene er lovfestet eller ikke.

«Ut fra dette kan ikke OD se at en klimalov vil gi noen merverdi i norsk sammenheng», skriver direktoratet.

Les også: Strømbruddet ville vært unngått med den nye høyspentlinjen i nord

Årlige mål

Generalsekretær Nina Jensen i WWF her kritisk til, men ikke overrasket over, ODs høringsuttalelse.

– Dette er helt i tråd med det petroleumsnæringens og ODs argumentasjon tidligere. Det illustrerer med all mulig tyngde hvorfor vi trenger en klimalov. Vi har hatt lovverk og klimapolitikk siden tidlig på nittitallet, og utslippene har bare fortsatt å øke. Og petroleumsnæringen er en av våre største utslippsnæringer, sier hun.

– Hvordan skal en klimalov få ned utslippene i praksis?

– Vi har foreslått å sette ned en uavhengig komité for å se hvordan en slik lov kan se ut. Men vi mener den må inneholde mål brutt ned på karbonbudsjetter, som viser utslippsmål fra år til år og som tar for seg de ulike sektorene hvor utslippene skal reduseres. Og så må det følges opp med årlige rapporter fra regjeringen til Stortinget for hvordan dette skal innfris, sier Jensen.

Hun tar også til orde for et uavhengig klimaråd.

– Det skal være alt annet enn et supperåd, det skal være et råd med klimavitenskapelige eksperter som ser på ulike tiltak som bør gjennomføres i de ulike sektorene for å få utslippene ned og gir råd til regjeringen. Og så vil den til enhver tid sittende regjeringen avgjøre hvilke virkemidler som skal brukes for å innfri målene, sier hun.

Les også: Havvindmøller kjørte på diesel i et halvt år

– Sikrer langsiktig politikk

Loven skal sørge for at den til enhver tid sittende regjering ikke kan skyve ansvaret for klimautslippene over på fremtidige regjeringer.

– Dette vil være et effektivt verktøy som gjør at politikerne kan styre langsiktig i klimapolitikken, og være positivt for at næringslivet skal kunne satse på en lavkarbon infrastruktur, sier hun.

Oljedirektoratet er imidlertid ikke alene om å være skeptisk til den foreslåtte klimaloven. Bransjeorganisasjonen Energi Norge mener Norge istedenfor en ny klimalov og mer byråkrati heller bør få klare klimamål og styrket oppfølging fra myndighetene.

– Problemet med dagens oppfølging av norske klimamål er forsterket av at målet er uklart. Svaret på dette må bli et klart politisk mål for 2030 og 2050, ikke en lovfesting av et uklart mål slik som i Storbritannia. Etter vår vurdering har Norge gode faglige institusjoner på klimaområdet, slik som Miljødirektoratet, som vi bør bruke mer forpliktende og målrettet for å nå nye klimamål, sier direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge Sigrid Hjørnegård i en pressemelding i forbindelse med innleveringen av sin høringsuttalelse.

Få sanksjonsmuligheter

Klimarådgiver Marit Sjøvaag Marino i miljøstiftelsen Bellona er enig med Oljedirektoratet i at en klimalov sannsynligvis vil ha få, om noen, erstatningsmessige sanksjoneringsmuligheter.

– En slik lov kan først og fremst bidra til å holde klimaspørsmålet høyt på den politiske agendaen, i tillegg til å legge til rette for en bedre vurdering av samlede utslipp, sier Bellonas klimarådgiver Marit Sjøvaag Marino til Teknisk Ukeblad.

Bellonas hovedsyn er at en klimalov kanskje kan være bra.

– Men dette ikke må komme som enda et instrument for å utsette tvingende nødvendige utslippsreduserende tiltak, sier Marino.

OD skriver også at de «ut fra hensynet til en god forvaltning av petroleumsressursene» ikke kan se at det er «ønskelig eller hensiktsmessig å lovfeste kvantitative utslippsmål for petroleumsvirksomheten».

Dette er Bellona uenig i.

- Dersom en klimalov inkluderer karbonbudsjetter og har nok politisk kapital i ryggen, vil det ha en viktig merverdi i norsk sammenheng. Men vi kan godt ha slike karbonbudsjetter selv om vi ikke har klimalov, sier Marino.

Les også:

Statoil lanserer begrepet «lavkarbon-olje»

Disse tre oljeblokkene kan vise at Norge har hatt rett om Svalbard siden 1920

Her flyter Goliat - før to måneders reise til Norge