Har du en liten elv eller en bekk og er sterk nok til at byråkratiet får brynt nesen tilstrekkelig på deg, kommer det nå nye tekniske løsninger som forenkler selve byggeprosessen for småkraftverk.
Boretknologi fra oljeindustrien er modifisert og tilpasset.
Ett av selskapene bak teknologien er Pevatec, ledet og oppkalt av Per Vatne. Han er veteran fra oljeindustrien, men har nå jobbet med utvikling av boreteknologien og tatt patent på den.
Pevatec Industries AS har jobbet med teknoligien sammen med Steis Mek A/S på Tonstad i Sirdalhar og Lidtveit.
Prinsippet er å bore tilløpstunnel nedenfra innslaget for kraftstasjonen og direkte opp i reservoaret. Da er tunnelen ferdig med glatte foringsrør. På en 1000 meter lang tunnel er det beregnet at avviket kan bli pluss/minus fem meter.
På Tonstad har firmaet etablert et kontor hos samarbeidspartner Steis Mek.Verksted. Ingeniørene Tor Johan Synnes fra Kvinesdal og Tor Børge Helle fra Bygland regner med å få nye kollegaer i løpet av året. De fortsetter villig der Vatne slapp med å forklare teknologien.
Ferdig i én prosess
Når utbyggeren har bestemt hvor kraftstasjonen skal ligge, vil tunnelboringen starte ved fjellfoten.
Styringen foregår etter samme prinsipper som offshore. Foringsrør skyves inn i tunnelen etter hvert som boringen går fremover. Siden foringsrørene blir stående igjen, er tunnelen omtrent ferdig ved gjennomslag.
Boringen gjør det mulig å slå hull på det gunstigste stedet i inntaksmagasinet. Foringsrøret kjøres gjennom bunnslammet. Det stikker opp over bunnen og blir plassert etter gjeldende krav. Det er mulig å føre et tynnere rør inn i foringsrøret for å sette filter på toppen av foringsrøret, alt etter hva NVE forlanger.
Gjennom foringsrøret driver store, pulserende vannmengder en borekrone med 15 slag i sekundet. Vekten av vannet og pulseringen bærer foringsrøret og driver borestrengen fremover. Det er grunnen til at det kan bores lange huller.
Denne metoden kan ikke benyttes når det brukes vanlig borestreng. Vannmengden blir for liten i forhold til tyngden av borestålet.
Foringsrørene er 12 meter lange. Nye rør skrus på etter som tunnelen vokser frem. Planen er å bore tunneler med inntil 600 mm diameter i første omgang, men det vil bli aktuelt med større.
Pilotmaskinen som er under bygging, skal bore 100 mm tunneler. Prototypen skal i første rekke brukes til å teste ut teknologien. Første testen er planlagt å komme i september i år.
Miljøvennlig metode
Selve prinsippene er tatt fra offshore. De fleste komponentene er hyllevare med unntak av borekronen og andre vitale deler. Men løsningen som utvikles på Tonstad, er ikke benyttet tidligere i oljeindustrien.
Det nye er en vanndrevet borhammer med ikke-roterende, sammentrekkbar borekrone. Borekronen kan skiftes uten å trekke ut borestrengen. Utstyret dimensjoneres etter hvert enkelt boreoppdrag.
Dårlig fjell problemfritt
Når de borer gjennom slepper - oppsprukket fjell, kjøres borhammeren raskt gjennom. Så trekkes den tilbake og vannet sirkulerer i hullet til finstoffet er tatt ut. Dernest fylles hullet med betong som herder på kort tid. Det gir "fast fjell" når boreoperasjonen fortsetter. Boret går gjennom betongen og videre inn i fjellet. Mindre slepper er det ikke nødvendigvis behov for å støpe ut.
Offshore har slike foringsrør stått i 25 år uten at de er korrodert i stykker. Skulle det oppstå lekkasjer, er det mulig å reparere rørene. Det er lang erfaring med slike reparasjoner fra avløpsbransjen.
