LMH-1 heter luftskipet som skal settes inn til gods- og passasjerfrakt fra Alaska i 2019. (Foto: Lockheed Martin)

Lockheed Martin LMH-1

Olje- og gruveindustrien tar i bruk luftskip i Alaska

Konkurrenten til luftskipet som havarerte i august.

To uker etter at luftskipet Airlifter 10 havarerte under testflyging, har konkurrenten LMH-1 fått sin første luftskipsoperatør.

Luftskipet fra Lockheed Martin skal bidra til gruvedrift, petroleumsleting og -utvinning i de mest avsidesliggende områdene i Alaska og Canada om tre år.

Tolv luftskip

Det er britiske Straightline Aviation (SLA) som har inngått et samarbeid med amerikanske PRL Logistics.

SLA inngikk for et halvt år siden en intensjonsavtale med selskapet Hybrid Enteprises, som selger Lockheed Martin-luftskipene, om anskaffelse av tolv luftskip til en verdi på fire miliarder kroner.

I pressemeldingene som er gått ut fra de forskjellige partene nevnes ikke antall luftskip i det nye samarbeidet, men avtalen nå er tydeligvis såpass konkret at Lockheed Martin slår fast at LMH-1 skal settes inn til gods- og passasjerfrakt i Alaska og Canada fra 2019.

Luftskipoperasjonene skal foregå fra PRL-anlegget i Kenai, like sørvest for Anchorage.

Stammer fra militærprosjekter

Lockheed Martin og deres Skunk Works-avdeling i California har jobbet med LMH-1-konseptet i godt over 20 år. 

P-791 under testflyging for ti år siden.
P-791 under testflyging for ti år siden. Foto: Lockheed Martin

Luftskipet bygger videre på den halvparten så store demonstratoren P-791 som fløy første gang i 2006, med to testflygere om bord.

Prototypen deltok i den amerikanske hærens såkalte LEMV-konkurranse («Long Endurance Multi-intelligence Vehicle»), men tapte for et prosjekt med Northrop Grumman i spissen.

Dette designet (HAV 304) er grunnlaget for britiske Hybrid Air Vehicles' Airlander 10 som fløy første gang 17. august og som bare en uke senere ble skadet.

LEMV-programmet er for øvrig kansellert.

Slik så det ut da Airlander 10 gikk "på trynet" ved landing i Bedfordshire nord for London 24. august.
Slik så det ut da Airlander 10 gikk "på trynet" ved landing i Bedfordshire nord for London 24. august. Foto: AP/NTB scanpix

Hybrider

Airlifter 10 og LMH-1 er omtrent jevnstore, henholdsvis 92 og 85 meter lange, og har til felles at de er såkalte hybrid-luftskip.

Altså at farkosten i tillegg til oppdrift fra helium har aerodynamisk løft fra skrogutformingen.

LMH-1 har et tredelt skrog og fire styrbare propeller med tilhørende dieselmotorer.

Luftskipet designes for å kunne frakte 21 tonn nyttelast i tillegg til mannskap og 19 passasjerer (i enkelte pressemeldinger oppgis 22 tonn) med en rekkevidde på 1.400 nautiske mil (2.593 km) og en marsjhastighet på 60 knop (111 kilometer i timen).

LMH-1 krever en del plass, men kan til gjengjeld lande på vann.
LMH-1 krever en del plass, men kan til gjengjeld lande på vann. Foto: Lockheed Martin

Lasteromvolum (cirka 170 m3) og løfteevne er omtrent identisk med transportflyet C-130J Super Hercules som Lockheed Martin også produserer.

Luftskipets bakdeler er at de er store og saktegående, men til gjengjeld krever de minimalt med infrastruktur.

LMH-1 er utstyrt med et landingsstell som kalles «air cushion landing system» (ACLS), som gjør at det opererer som et luftputefartøy på en hvilken som helst åpen flate, inkludert vann, sand og snø.

Ifølge Lockheed Martin kan disse viftene reverseres og sørge for å holde fartøyet plantet på bakken ved lasting og lossing. 

Offshore og vindkraft

– Luftskipoperasjoner vil kunne åpne opp for mange prosjekter som i dag ikke vil være mulig å starte opp på grunn av den kostbare infrastrukturen tradisjonelle transportformer krever, sier PRL-sjef Ron Hyde i en pressemelding.

Som Teknisk Ukeblad omtalte tidligere i år, mener Lockheed Martins sjef for luftskiputvikling, Bob Boyd, at det også er potensial for å bruke luftskipene til å transportere oljearbeidere offshore, til de mest fjerntliggende feltene der dagens helikoptres rekkevidde ikke er tilstrekkelig.

Nå er det altså gruve- og oljeindustrien som skal få nytte av å frakte inn tungt utstyr til områdene som ligger lengst unna vei, jernbane eller havn.

Lockheed Martin har også pekt på at luftskipene kan bidra til mer effektiv og smart vindkraftutbygging ved at komponentene, som de digre turbinbladene, kan fraktes dit det er mest ideelt å sette dem opp, uten behov for veiforbindelse.

– Dette er innovativ teknologi som kan gjøre tilgjengelig større deler av Alaskas enorme mengder naturressurser, sier Alaska-senator Dan Sullivan i meldinga.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)