Dagens regjering er for opptatt av å posere i mediene, mener Høyre-leder Erna Solberg. (Bilde: Ståle Andersen)

– Olje er ikke et klimaproblem

  • Kraft

Erna Solberg

  • Født i 1961
  • Gift med fagsjef Sindre Finnes i Norsk Industri. Sammen har de to barn.
  • Utdannet cand.mag. i sosialøkonomi.
  • Har vært stortingsrepresentant for Høyre siden 1989.
  • Var kommunal- og regionalminister fra 2001 til 2005.
  • Har vært parlamentarisk leder for Høyre siden 2005.
  • Er nå første nestleder i utenrikskomitéen.


I knallblå jakke tar Erna Solberg imot Teknisk Ukeblad på sitt kontor på Stortinget. Håpet er at hun kan overta statsminister Jens Stoltenberg sitt kontor til høsten.

Men da er hun helt avhengig av samarbeid med andre partier, noe som har vist seg å være ganske så komplisert.

– Jeg holder på å rydde litt i papirer, sier hun unnskyldende, og viser til de store haugene som er stablet på bordet.

Jern-Erna

Veien frem har vært lang. I år er det 20 år siden Solberg entret rikspolitikken, som 28 år gammel stortingsrepresentant fra Hordaland.

I 12 år hadde hun en relativt anonym tilværelse på Stortinget, før det en dag eksploderte rundt henne.

I dag vet absolutt hele Norge hvem Erna Solberg er. Eller jern-Erna som hun i sin periode som kommunalminister ble kalt.

– Overgangen var voldsom, men for meg betyr det at jeg vet hvordan det er å være ganske hardt arbeidende stortingsrepresentant uten å få mye oppmerksomhet. Jeg vet at kjendisstatus er noe som går over, og har kanskje en annen ro og trygghet enn de som seiler inn i politikken og får masse oppmerksomhet, men som kan få problemer når det skjer noe negativt, sier Solberg.

Fyllebråk Erna Solberg håper å overta statsministerkontoret til høsten. (FOTO: Ståle Andersen)

Fyllebråk

Forskjellen på livet før og etter at hun ble rikskjendis er at hun må gå tidligere hjem fra byen i helgene.

– Den største overgangen er at du ikke bør være ute på byen etter klokken 24. Folk kan si så mye rart når de er fulle.

– Det må jo være litt vanskelig for deg, jeg har hørt at du var nachspieldronning som ung?

– Jeg kan fremdeles være sent oppe i private lag, men sitter ikke ute på kafé til klokken to om natten. Dessuten er det annerledes når du får barn og har mye å gjøre på jobben. Det begrenser seg selv.

Kunnskap

Bergenserinnen entret politikken som 16-åring. Tre tema engasjerte den unge damen: likestilling, den tredje verden og skolepolitikk.

At det skulle bli Høyre, ga seg selv.

– På 70-tallet var det ett parti for folk som var opptatt av kunnskap. Jeg mener fremdeles at det kun er ett parti som er opptatt av kunnskap, men det var enda mer markant på 70-tallet, sier hun.

– Er den norske skolen bra nok?

– Nei. Skolen er ikke bra nok i Norge når en av fem går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok. Det at vi har så høyt antall uføretrygdede henger sammen med dette. Vi har et kompetansebasert arbeidsliv med høye krav til de ansatte. Når folk ikke mestrer jobben, blir det en sykeliggjøring, man havner utenfor. Uten god basiskunnskap er det tøft når det kommer endringer på jobben.

– Hva er feil med skolesystemet?

– Vi har en utfordring ved at vi presser for mange gjennom akkurat det samme utdanningsløpet. Vi har et utdanningssamfunn som er akademisert. Ellers i samfunnet er idealene lottomillionæren, alpinisten og fotballspilleren. Men i skolen er det et akademisk tyngdepunkt. Skolen er snille personer som leser bøker og holder hånden i været når frøken spør. Vi trenger mer praktisk utdanning også på et høyere plan. Det må være noen andre løp. Ett problem er at vi ikke stimulerer talentene nok. Høyre har snakket om rene teknologigymnas, men det møter skepsis fordi det bryter med enhetsskolen. Samtidig er det helt greit med toppidrettsgymnas og musikkgymnas.

– Er det viktig å satse på fornybar energi?

– Ja. Det er viktig for Norge å satse på energi, deriblant fornybar energi. En av de store feiltolkningene i Norge er at olje- og gassvirksomheten er et klimaproblem. Det er det ikke. Gasseksport til Europa er en del av løsningen på klimautfordringen. Det er spesielt å høre at alt innen olje og gass er fysjom. Vi må ikke glemme tradisjonell energi i tillegg til det fornybare.

– Hva bør vi satse på?

– Jeg mener at vannkraft er viktig. Det er en ressurs vi kan utvikle og bruke mer. Vi må se på insentiver for å få oppdatert og utvidet de allerede eksisterende anleggene. Dessuten må vi stimulere småkraftverk bedre. Vi vil flytte saksbehandlingen til kommunenivå for å få fortgang i arbeidet. Vi har ønsket en gjennomgang av nettstrategien, og er overrasket over at regjeringen har droppet å komme med en samlet energimelding.

– Trenger vi mer utbygging av strømnettet?

– Ja, og kabler. Jeg forundres over at Statnett bruker syvgangen på prisen for kabler på land når ABB sier at de kan kable for samme eller dobbel pris. Jeg har inntrykk av at andre setter i gang med ny teknologi, mens Statnett holder på gamle myter. Når du skal bygge nye store infrastrukturtiltak, er det viktig å huske at du bygger for 40, kanskje 100 år. Hvis vi bygger store master langs vestlandskysten nå, blir det ikke lagt kabel om 10 år.

Fyllebråk Erna Solberg håper å overta statsministerkontoret til høsten. (FOTO: Ståle Andersen)

Ikke imponert

Solberg er opptatt av resultater. Hun frykter at andre land nå raser forbi Norge på fornybar energi.

Regjeringens festtaler imponerer henne ikke.

– Vi har sakket akterut på rammebetingelsene for fornybar energi. Det skjedde i 2006 da Jens Stoltenberg sa nei til grønne sertifikater. Det virket som om han var redd det ville gi fem øre dyrere strøm, men hvis vi ikke får mer fornybar energi, blir strømmen i hvert fall dyrere. Vi har derfor sakket akterut på hele fornybar-satsingen. Norge har kjempemuligheter. Vi har prosessteknologi, materialteknologi og er verdensledende på mange områder. Jeg hørte en ekspert på radioen si at det var så vanskelig å bygge vindmøller til havs, og tenkte at det var da svært pessimistisk. Her bygger vi store undervannsinstallasjoner på dypt hav, hvorfor skulle vi ikke klare å bygge vindmøller til havs? Litt selvtillit må vi da ha på hva vi får til.

Bekymret for forskningen

Partilederen er bekymret over konsekvensene av regjeringens "hvileskjær" på forskning.

Hun frykter manglende satsning på forskning til slutt går ut over næringslivets konkurranseevne.

– Vi bruker utrolig mye penger på CO2-rensing på Mongstad, og Høyre har vært med på å bevilge pengene. Men sammenlignet med hva vi bruker på FoU i andre næringer, er det snakk om store summer. Vi risikerer å sitte der med et månelandingsprosjekt som ikke ga god nok teknologi, samtidig som forskning på andre felter har lidd, sier hun.

– Du er gift med Sindre Finnes som er sentral i Norsk Industri. Diskuterer dere industri ved kjøkkenbordet hjemme?

– Det gjør vi av og til, men vi diskuterer oftest foreldremøter, dugnader og hvem som skal være med på bandytrening.

– Er det viktig å beholde industri i Norge?

– Norsk industrivirksomhet er en fortelling om hvordan vi har klart å videreutvikle samfunnet gjennom høy kompetanse. Solcelleindustrien kommer av kompetansen vi har i bunn. Det å ha erfaringsbasert kompetanse, å ha vært en del av det som skjer på gulvet er viktig også i et FoU-perspektiv. Man blir bedre ingeniører av å ha vært en del av prosessen. Vi klarer ikke å leve av kun design og teknologiutvikling uten å ha produksjon i Norge. For Ulstein for eksempel er skipskonseptene viktigste inntektskilde, men de sier at det er viktig for dem også å produsere noe selv. Det vil komme en tid etter krisen, og etter at storparten av oljeutbyggingen er fullført, og da ville det være forferdelig om vi endte opp med et samfunn hvor vi bare var rentenister.

– Hvordan burde finanskrisen vært håndtert?

Jern-Erna er klar til å samarbeide med alle. (FOTO: Ståle Andersen)

– Regjeringen snudde for sent. Det merker man godt i bygg- og anleggsbransjen. Kommunene visste ikke hvor mye penger de ville få før i januar, og etatene kunne ikke prosjektere ferdig. Dermed vil vi se at ledigheten, særlig permitteringstallene, går oppover i flere måneder fremover. Det er unødvendig, regjeringen kunne gitt kommunene beskjed tidligere hvor mye penger de ville få. I tillegg bruker regjeringen bare halve verktøykassen. Det er lite tiltak mot det private næringslivet. Tross alt er det konkurranseutsatt industri som får trøkket. Regjeringen sier de ikke kan gjøre noe med etterspørselen, men de kan få ned kostnadsnivået.

– Bør det avklares før valget hvem dere kan samarbeide med?

– Vi kan samarbeide med alle, det er avklart for lengst. Hvem som er realistisk å samarbeide med i regjering er et annet spørsmål. Høyre ønsker å samarbeide med alle på borgerlig side, det står ikke på oss. Men så lenge de andre ikke vil samarbeide med hverandre, er det mest realistiske alternativet ifølge enkel politisk matematikk en regjering med sentrumspartiene og Høyre i mindretallsregjering dersom det blir borgerlig flertall. Vi hadde ønsket oss noe annet, en sterk flertallsregjering. Partiene har så mye som er felles, så det burde være mulig å få til, men det mener ikke de andre jeg vil samarbeide med.

– Hva synes du om Siv Jensen?

– Jeg har et godt forhold til Siv Jensen. Det er politikk dette dreier seg om. Jeg prøver å ikke blåse opp forskjellene, vi har en felles plattform som burde gjøre samarbeid mulig. Men jeg er litt skuffet over at Frp ikke har prøvd å nærme seg oss mer. Jeg konstaterer at de har valgt å fokusere på egenmarkeringer.

Ikke fornøyd

Selv om Solberg ønsker å være en del av en sterk flertallsregjering, er hun ikke fornøyd med dagens flertallsregjering.

– En strikt analyse av den perioden hvor vi har hatt verdens beste råd, vil vise at regjeringen har skuslet vekk muligheter. Det har vært kriser som ikke hadde vært så store om ikke regjeringen var så opptatt av å posere i media, for eksempel innen barnevernet, Nav og politiet. Regjeringen skal ikke bare posere og late som de styrer. De må styre også.

Les også: FrP-Siv vil lykkes innen 2013