LONDON: I bydelen Stratford i London pågår et gigantisk byggeprosjekt. På et 500 hektar stort område får OL-parken og deltakerlandsbyen form og innhold. Stratford grenser for øvrig til Hackney, der London-opptøyene sommeren 2011 var mest intense. Sikkerhetstiltakene på anleggsområdet er også intense. Når vi omsider får slippe ut av pressebussen, må vi holde oss på et bevoktet platå 200 meter unna hovedarenaen.
BILDESERIE: BILDESERIE: Olympisk byggeplass i London
Demontering
Den 53 meter høye OL-arenaen ble bygget for å kunne demonteres, men etter en dragkamp mellom Tottenham og West Ham ser det nå ut til at sistnevnte får kjøpe arenaen. Riktignok har den 6000-seters velodromen, tegnet av britiske Hopkins architects, fått en del positiv omtale. Bygningen har en dobbelkurvet takstruktur som reflekterer formen på sykkelbanen, og en fasade kledd i tre, med åpninger som gir naturlig ventilasjon.
Mediesenteret blir arbeidsplass for 20,000 pressefolk under lekene og ser ut som en blanding av en fabrikk og et kjøpesenter. Nettstedet e-architect kaller Mediesenteret «en bortkastet mulighet»
Les også: London-OL skal sendes i 3D
Så langt har ingen av bygningene i OL-parken vakt ekstatisk begeistring i London eller internasjonalt. The Times' arkitekturkritiker kalte OL-arenaen «tragically underwhelming.»
Blant alle de snodige OL-konstruksjonene er det imidlertid bare det 114 meter høye Orbit tower som virkelig skiller seg ut.
Tårnet er et samarbeid mellom den profilerte kunstneren Anish Kapoor og ingeniøren, arkitekten og forfatteren Cecil Balmond. Det 2000 tonn tunge tårnet blir både utkikksplattform for publikum og et PR-stunt for ArcelorMittal steel, som betaler mesteparten av regningen på 22,7 millioner pund. Lakshmi Mittal, som eier stålselskapet, ønsker å slå et slag for stål og vise verden hva selskapet hans kan utrette.
Les også: Tiden stoppet i London
Ikke-lineærtCecil Balmond er født i Sri Lanka og har vunnet en rekke priser for sine eksperimentelle og tverrfaglige ingeniørprosjekter. Blant annet har han fått den prestisjetunge japanske Gangu Matsu-prisen.
Balmond sier i et intervju med Financial Times at han ønsket å lage et radikalt annerledes tårn, som er en slags metafor for hvordan man gjør seg opp meninger og feller dommer gjennom tankesprang og episodiske observasjoner:
– Et vanlig tårn er bygget med en stiv ryggrad der hvert element er forbundet i et vertikalt plan. Vi vendte oss mot en helt ny idé som går ut på at strukturen støtter seg selv, men gjennom en rekke punkter som tilsynelatende ikke er forbundet med hverandre.
Tårnet er egentlig 560 meter langt. De individuelle seksjonene bøyer seg på ulike måter, men strukturen utgjør et kontinuerlig mønster. Balmond sier videre at man kan følge stålets linjer med en blyant på et ark uten å måtte løfte blyanten av papiret.
Utkikksplatået til Orbit tower skal kunne ta imot 5000 mennesker om dagen. Man regner med at tårnet skal stå ferdig i desember 2011.
