MINDRE FARTØYER: Det er ikke behov for store borerigger for å gjøre operasjoner i eksisterende undervannsbrønner. Det klarer seg med konstruksjonfartøy som er dynamisk posisjonert. (Bilde: Aker Yards)
32 METER: Eneheten for lett brønninervensjon rager 32 meter over et brønnhode. (Bilde: Tor Aas-Haug, Mediafoto/FMC Tecnologies)
PÅ ÅSGARD: Sikkerhetsventinlen for TTRD montert på et brønnhode. På Åsgard ble det boret sidesteg (grener) ved bruk av denne teknologien. (Bilde: FMC Technologies.)

Økt utvinning viktigere enn nye funn

FMC Technologies er en av de nominerte til Ingeniørbragden 2010.

FMC Kongsberg Subsea

  • Etablert ca 1983 under Kongsberg Våpenfabrikk som Kongsberg Offshore
  • Kjøpt av Siemens ca 1990
  • Videresolgt til FMC 1994.
  • Antall ansatte: ca. 1800.
  • Hovedkontor: Kongsberg
  • Sjef: Rasmus Sunde

Leverer:

  • Undervanns produksjonsutrustning
  • Fiskalmålesystemer for olje og gass


Ingeniørbragden

  • Skal representere en god ingeniørmessig løsning på et teknologisk eller samfunnsmessig problem i Norge og være sluttført innen utgangen av året.
  • Bragden kan også representere et teknologisk eller kommersielt gjennombrudd for en bedrift, et produkt eller et særdeles vellykket prosjekt.
  • Vinneren kåres av en fagjury (2/3) og av Teknisk Ukeblads lesere (1/3).


Fagjuryen

  • Torbjørn Digernes, rektor ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU).
  • Paul Chaffey, adm. direktør i Abelia.
  • Liv Kari Hansteen, adm. direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
  • Ketil Lyng, adm. direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL).
  • Gro Brækken, adm. direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF).
  • Hans Erik Horn, fungerende adm. direktør i Energi Norge.
  • Unni Steinsmo, konserndirektør ved forskningsinstitusjonen Sintef.
  • Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri.
  • Tormod Haugstad, ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad.


FMC Technologies ved FMC Kongsberg Subsea har tidligere i år høstet heder og ære for sine investeringer i utstyr og metoder for økt oljeutvinning. De har fått årets IOR pris fra Oljedirektoratet og de vant ONS Innovation-pris for IOR-teknologiene sine. Utstyr og tjenester for økt oljeutvinning vil bety mye for norsk økonomi i årene som kommer. Økt oljeutvinning innebærer sannsynligvis større vekst i ressursgrunnlaget enn nye funn på sokkelen.

Må få opp farta

Men det haster med å gjøre å sette tiltak ut i livet for å sikre at maksimalt med ressurser blir tatt ut, slik som foreskrevet i Petroleumsloven.

– Hvis vi ikke gjør noe, vil oljeproduksjonen fortsette å falle – og det raskere enn vi tidligere antok, sier oljedirektør Bente Nyland. Oljedirektoratet hadde for fem år siden som mål å få til en reservetilvekst på 800 millioner standard kubikkmeter innen 2015.

– Halvveis ute i perioden kan vi konstatere at reserveveksten er langt lavere enn vi hadde håpet på, sier Nyland.

Men for oljeselskapene er ikke situasjonen like enkel. Direktør for norsk sokkel i Statoil, Øystein Michelsen, sier at Statoil er avhengig av kostnadskutt for å gjøre mindre prosjekter lønnsomme, økt grad av standardisering, systematisering og innovasjon.

Tre områder

Teknologiene fra FMC kan bidra til å løse utfordringene. I et umodent marked ser det ut til at oljeselskapene i større grad har fått øynene opp for de mulighetene FMC´s teknologier kan tilby.

Det har tatt flere år å utvikle de tre forskjellige teknologiene som FMC markedsfører under fellesbetegnelsen IOR-teknologier.

  • Lett brønnintervensjon (RLWI)
  • TTRD Through tubing rotary drilling
  • Subsea prosessering

Alle teknologiene er utviklet i nært samarbeid med Statoil, blant annet har FMC Kongsberg Subsea enerett på å selge Statoils rørseparator, den såkalt gassharpa som skal brukes av Petrobras på et av deres olje- og gassfelt utenfor Brasil kyst.

ØKT OLJEUTVINNING: Prosjektleder Ann Christin Gjerdseth loset byggingen av Tordis IOR vel i havn. Utfordringen lå hos Staoil som plasserte vanninjeksjonsbrønnen feil slik at det oppstod lekkasje til overflaten. Anders J. Steensen

Lett brønnintervensjon

Formålet med lett brønnintervensjon(Riserless Light Well Intervention) er å bruke mindre dynamisk posisjonerte fartøyer for å kunne vedlikeholde undervannsbrønner i stedet for å bruke en stor og kostbar borerigg. Å forankre en borerigg på et oljefelt er en vanskelig oppgave fordi forankringen lett kan skade produksjonsutrustningen.

Utviklingen av teknologien har att flere år og er det dyreste utviklingsprogrammet noen gang gjennomført i FMC Technologies.

Etter flere års utprøving er systemet nå operativt og i full drift på norsk og britisk sokkel. Det er bygget i alt tre systemer som er i drift og kan leies fra FMC. Alle fartøyene drives av selskapet Island Offshore.

I motsetning til annet utstyr fra FMC er det ikke mulig å kjøpe LWRI-utstyret. Det drives som en tjeneste fra FMC. Hittil er det Statoil og BP som har brukt systemene på norsk og engelsk sokkel.

Utstyret er i utgangspunktet enkelt. Det består av en seksjon for sikring av brønnene og en seksjon for å sluse inn brønnintervensjonsutstyr som logg, sandskjermer og annen vedlikeholdsutrustning. Når utstyret er montert på en undervannsbrønn, rager det 32 meter opp fra brønnrammen og ventiltreet på toppen av brønnen.

Selve brønnintervensjonen gjøres med wireline-verktøy. Det kan være opprenskning, brønnservice og logging.

TTRD – Through Tubing Rotary Drilling

På normal norsk betyr dette en boreteknologi hvor det er mulig å gå inn i eksisterende brønner via brønnhodet på havbunnen og bore gjennom fôringen i brønnen for å lage et sidesteg. Målet er å kunne nå flere deler av reservoaret uten å plassere nye brønner på havbunnen, men å utnytte de gamle brønnene.

FMC har videreutviklet sikkerhetsventilen, BOP, som kan monteres på toppen av undervannsbrønnen. Også med denne teknologien slipper oljeselskapene å leie inn store og dyre borerigger. Det holder med et borefartøy som er dynamisk posisjonert. Statoil har gjennomført vellykkete kampanjer på Åsgard med denne teknologien.

Undervannsprosessering

Selv om det var ABB, nå Vetco, som produserte den første undervanns prosessenheten, er det FMC som har oppnådd suksess med å selge løsninger. Statoil var først ute med å bestille et undervanns separasjonssystem til Tordis IOR. Dette anlegget består av en separator og vann- og sandinjeksjonspumper. Anlegget som veier rundt 1500 tonn, har produksjonskapasitet tilsvarende en Gullfaks A eller C.

FMC har videreutviklet undervannsprosessering og har også fått et internasjonalt gjennombrudd ved salg både til Shell, Total og Petrobras.