KV Svalbard kan ta tankbåter på inntil 100.000 tonn på slep. Foto: Forsvaret (Bilde: Torbjørn Løvland, Forsvarets Forum)

Økt beredskap mot oljesøl

  • energi

Den økologisk meget følsomme norskekysten er godt beskyttet mot oljesøl fra eventuelle grunnstøtte enkeltskrogtankere. Det mener Forsvarsdepartementet (FD), som disponerer KV Svalbard.

Norskekysten vil i årene som kommer bli berørt av en økende russisk transport av olje. Langt de fleste transportene vil skje på gamle, nærmest utrangerte tankskip.

Likevel hevder FD at Norge har beredskap til å forhindre en katastrofe liknende den som havariet til MT Prestige forårsaket utenfor Spania.

Forsvaret har ifølge FD's pressetalsmann Martin Lohne, ingen primær myndighet i en slik type kystberedskap. Det er Kystverket som har ansvaret for beredskapen.

Men siden 1. januar 1996 har Forsvaret hatt ansvaret for det de kaller " initiell kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL)". Forsvaret skal være aksjonsleder i situasjoner "der fagetatenes ansvar ikke er definert eller er uklart".

Ansvarlig fagetat skal overta når den er klar. Sånn sett synes beredskapen OK. Men om en oljetanker går på grunn og må slepes vekk fra den biologisk ytterst følsomme norskekysten, hva da? Klarer Kystvakten jobben?

Åtte Kystvaktfartøyer har i dag oljevernutstyr. Moderniseringen av de tre fartøyene i Nordkapp-klassen, og innfasingen av det nye kystvaktskipet KV Svalbard, gir ifølge Forsvarsdepartementet styrket evne til å løse slike oppgaver.

KV Svalbard har god slepekapasitet og klarer fartøyer opp til 100 000 tonn.

Men Regjeringen har foreløpig ingen planer om å kjøpe inn nye kystvaktfartøyer, selv om de felste vi har begynner å bli gamle. Derimot skal det leies et nytt havgående fartøy i Nord-Norge. Dette skal ha både slepekapasitet og oljevernutstyr om bord.