Utviklingslandene driver utviklingen innen datakriminalitet. (Bilde: FBI)

Også nettkriminalitet outsources til u-land

  • IT

Europeiske, nordamerikanske og australske virusskrivere tilhører fortiden, mener sikkerhetsselskapet F-Secure.

Etter hvert har det bygget seg opp et miljø i østeuropeiske land som Russland, Hviterussland, Ukraina, Kasakhstan, Litauen og Latvia. Og trenden vil fortsette til andre utviklingsregioner, hevdes det.

Stor kunnskap – få jobber

– Datakriminelle miljøer dukker opp i land hvor et stort antall innbyggere utvikler sofistikerte datakunnskaper, men hvor det på samme tid ikke finnes nok jobber innenfor IT-sektoren. For disse menneskene blir datakriminalitet et lukrativt alternativ til å gå arbeidsledig, sier Dag Arne Jerstad, Norgesansvarlig i F-Secure Norge.

I løpet av de siste årene har økningen i Internettbruk i Sør-Amerika, Asia og Afrika økt dramatisk. Veksten i antall arbeidsplasser innen IT henger imidlertid etter, og dermed skapes grobunn for Internettkriminelle.

– I Brasil har man for eksempel nå over to millioner internettbrukere. Datakriminalitet har tatt av her, i Kina, og i tidligere Sovjetunionen. Vi forventer at denne trenden sprer seg videre til Afrika, India og Sentral-Amerika, sier Jerstad.

Profesjonalisert

Antivirusselskapet MessageLabs har i en tidligere rapport advart mot et stadig mer komplekst og spesialisert internasjonalt nettverk av nettkriminelle.

Disse handler med hverandre i et internasjonalt marked med en samlet verdi på 105 milliarder amerikanske dollar, ifølge rapporten.

– En del av miljøene kan sammenlignes med rene kjøpesentre, der virusskrivere og mellommenn selger og kjøper alt fra nye virusvarianter og trojanere til distribusjonsmuligheter, personopplysninger og kredittkortdetaljer, sier Thomas Holthe i det norske it-sikkerhetsselskapet Protego.

Henger etter

En spesialtilpasset virusvariant skal koste omtrent 1400 norske kroner. For en rimelig penge går det også an å abonnere på oppdateringer som gjør at viruset styrer klar av antivirusprogrammer, ifølge MessageLabs-rapporten.

Når mellommenn deretter selger fullstendige sett med personopplysninger, går det for rundt 5 dollar per stykk. Kredittkortopplysninger koster gjerne mellom 2 og 5 prosent av kredittgrensen på kortet, ifølge rapporten.

– I mange land vil det ligge en betydelig forsinkelse før lovverket klarer å følge utviklingen i IT-sektoren. Datakriminelle vil også kunne unngå loven lettere i land med politiske og sikkerhetsmessige utfordringer, sier Dag Arne Jerstad.