BEKYMRET:Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia mener mangelen på felles IT-politikk i det offentlige koster Norge dyrt.
Regjeringsbygget i Oslo. Mange i IT-bransjen savner en sentral myndighet i dette bygget som kunne koordinere og pålegge offentlige etater mer strømlinjeformet IT-strategi. (Bilde: O. R. Valmot)
JOBBER MED DET OFFENTLIGE: Sjef for offentlig sektor i konsulentselskapet Capgemini, Sverre Weisteen mener sjølrådretten er et kostbart prinsipp innen offentlig IT.
SNAKKER FOR STATEN:Jørund Leknes som er politisk rådgiver i Fornyingsdepartementet erkjenner at det er begått synder på offentlig IT-side, men lover at regjeringen jobber med saken. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
ØYNER HÅP:Markedsdirektør Harald Løvvik i Oracle mener bruk av tjenesteorienterte datasystemer på toppen av de gamle kan løse mange av IT-problemene det offentlige sliter med.

Offentlige IT-systemer i utakt

OFFENTLIGE IT-INVESTERINGER (i NOK)

2002



  • Norge totalt: 716 millioner
  • Danmark totalt: 638 millioner
  • Norge pr. innb. 157
  • Danmark pr. innb.: 119




2003



  • Norge totalt: 698 millioner
  • Danmark totalt: 844 millioner
  • Norge pr. innb.: 153
  • Danmark pr. innb.: 158


2004



  • Norge totalt: 619 millioner
  • Danmark totalt: 1.152 millioner
  • Norge pr. innb.: 136
  • Danmark pr. innb.: 215


2005



  • Norge totalt: 653 millioner
  • Danmark totalt: 1.189 millioner
  • Norge pr. innb.: 143
  • Danmark pr. innb.: 222


(KILDE: IKT-NORGE, departementene, inkl. FoU)

Spennende IT-prosjekter

SKATT

Capgemini bygger et landsomfattende system for skatteregnskap og skatteinnkreving basert på Oracle-teknologi.



PENSJON

Kjempeprosjekt som skal sørge for at vi alle får riktig pensjon etter den nye pensjonsreformen.

Rikstrygdeverket/Accenture.



STRØMAVLESING

Automatisk avlesing av strømmålere med toveis kommunikasjon med hjemmet . Skal også bli en tilkoblingsplattform til alle husstander som kan brukes til bl.a.alarm og styringstjenester. Norge er tidlig ute og det kan bety et internasjonalt marked

Telenor Cinclus og Skagerak.



HANDEL

Utviklingen av fremtidens merchandising løsning, det vil si kjernen for en handelsbedrift og omfatter bl.a. valg av sortiment, håndteringen av kampanjer og ikke minst prisingen av varen. Utvikles i Norge for hele Ahold-konsernet av ICA.

Steria har installert programvaren SteriaPay i over 100.000 betalingsterminaler i norsk handel og næringsliv.





HELSE

Sykehusene St. Olavs Hospital i Trondheim og Ahus på Lørenskog får en ny IT-infrastruktur fra Telenor og HP. All kommunikasjon skal gå over IP. Pasienten får egne terminaler med TV, radio, telefon og internett og de kan styre funksjoner i rommet. Personalet vil kunne kommunisere med lomme-PC-er som også vil gi dem all relevant informasjon inklusive elektroniske journaler.



SIKKERHETSPORTAL

Brønnøysundregistrene bygger ut en portal for sikker datakommunikasjon til bruk for det offentlige og for folks kommunikasjon mot det offentlige. BBS har store kontrakter og Siemens Business Services er underleverandør på PKI.



NAV

Rikstrygdeverket og Aetat skal slås sammen til den Nye Arbeids- og Velferdsetaten (NAV). De skal få ny IT-infrastruktur basert på tynne klienter som skal knytte opp 530 kontorer rundt omkring i landet. Serverkraften skal konsolideres og lokale servere skal fases ut. Siemens Business Services er leverandør.



TRAFIKK

Steria hjelper Vegvesenet med å rgeistrere biler og førerkort - og prikkene dine.

Offentlige etater og avdelinger står fritt i å velge IT-systemer. Det skaper store problemer.

Og det koster, spesielt når alle systemene egentlig skulle snakke sammen og levere tjenester til hverandre og til mannen i gata.

Både politikere og befolkningen ønsker samordning av tjenester og informasjon, likevel er det nesten håpløst mange ulike systemer som vanskelig lar seg samordne.

Frihet og avmakt

– I en hvilken som helst bedrift jobber de ulike avdelingene selvstendig, men de ville jo ikke finne på å velge ulike sentrale datasystemer. I det offentlige er det dessverre ikke slik, sier Paul Chaffey, adm. direktør i næringslivsorganisasjonen Abelia.

Abelia mener at de forskjellige etatene har altfor stor frihet til å velge selv hva slags utstyr og plattform de vil ha, og hva de ønsker å være med på.

Kan ikke pålegge

- Bare se på alt som skjer rundt virksomheten i Brønnøysund og AltInn. Det er gode tiltak, men problemet er at det ikke er noe system for å pålegge etater å samarbeide. De kan jo velge selv om de ønsker å være med på slike initiativer, sier Paul Chaffey.

Han trekker frem systemet for å sende inn sykemeldinger fra legekontorer elektronisk.

– Det representerer en stor besparelse for det offentlige, men det er ikke fulgt opp med pålegg. Det er frivillighet som gjelder, og legene får verken smake pisken eller gulroten.

Vil samarbeide

Chaffey er også en av dem som ser på tidligere moderniseringsminister Morten Meyer som en nytenker. Han fikk etatene til å snakke sammen og begynne å samarbeide.

– Pussig nok viste det seg at de fleste IT-lederne i de ulike etatene synes det var en god idé med et slikt samarbeid, og det er en viktig forutsetning for å få systemene til å snakke sammen.

80-20

Likevel tror Chaffey det er mye motbakke igjen. Når det skal moderniseres og gjøres endringer for å møte nye krav til samarbeid, utgjør IT-kostnadene bare rundt 20 prosent.

Det er omstillingen som koster de resterende 80, og det er her motkreftene kommer på banen.

Chaffey anklager offentlig ansatte for å motarbeide omstilling: – Det er for mye motkrefter til omstilling i det offentlige, og da blir det vanskelig når de ulike etatene også har så stor frihet. Alle vil beskytte sin tilvante arbeidssituasjon, sin kunnskap og sine kontakter.

IT - itte-tema

Han peker også på at den rød-grønne regjeringen burde innse at de selv har stor interesse av at det offentlige kan levere like gode tjenester som privat sektor.

– Bare se på England. Der har sosialdemokratiske Blair skjønt at det offentlige må samarbeide for å kunne yte den service folk vil ha. Folk er blitt vant til nettbanker og har sett at komplekse tjenester bare er noen få tastetrykk unna. Dessverre er ikke IT er stort offentlig tema. Det havner på siden i den daglige politiske debatten og politikerne selv er ikke spesielt avanserte brukere.





Politisk vilje

Fornyingsdepartementet ser problemstillingen.

– Dette er jo ikke noen ny problemstilling. Mange mener nok det offentlige burde ha vært mye mer standardisert på IT-siden enn det er, sier Jørund Leknes, politisk rådgiver i Fornyingsdepartementet.

Tross sine unge 24 år er har nesten utdannet dataingeniør og har programmert siden han var 14.

Han sier at utviklingen de siste 15 årene har gått fra en mer IT-standardisert stat til en mindre:

– At IT-sjefene har fått velge fritt ut fra sine behov, har selvfølgelig den positive effekt at resultatene har blitt gode, men det er ingen tvil om at samordningen har tapt på det.

Kort tid

- Selv om regjeringen ikke har lang fartstid, er vi veldig tydelige på at vi skal ha en funksjonell integrasjon mellom alle systemene. Vi er også tydelige på at det skal brukes åpne standarder i det offentlige. Den forrige regjeringen kom med en rapport som er ute på høring. Vi skal meisle ut en politikk på basis av denne, men det er ikke gjort over natten. Vi snakker om mange innarbeidede systemer og mennesker med erfaring fra dem.

Leknes peker på samarbeidsorganet KoeF – Koordineringsorganet for eForvaltning, som samler mange av de viktigste lederne for statlige etater, og som skal sørge for at IT-samarbeidet mellom dem gir bedre tjenester. Her sitter også Kommunenes Sentralforbund representert, men Leknes mener det vil være vanskelig å tvinge kommunene til samarbeid.

– Det er lokalt selvstyre og det omfatter også IT-siden, sier han.

Sjølråderett

I det offentlige Norge har alltid desentralt ansvar vært et viktig prinsipp. Sjølråderett står høyt i kurs. Det har ført til at det offentlige har valgt IT-systemer ut fra hva som er best for etaten og ikke ut fra hva som er best for fellesskapet.

– Den selvstendige etat har vært et bærende prinsipp i Norge, men det er selvfølgelig en utfordring å få systemene til å snakke sammen, både på tvers av og innen det enkelte departement når så mange har bygget sine egne systemer, sier Sverre Weisteen, sjef for offentlig sektor i konsulentselskapet Capgemini.

Ulike behov

Han peker på at det er gode forklaringer for hvorfor det er blitt slik.

Behovene har vært forskjellige, og det er reflektert i valgene som er gjort, men det har bidratt til svært mye kostbar skreddersøm. Konfeksjon passer kanskje ikke like godt, men prisen er deretter.

Problemene kommer til syne når det kreves at systemene skal utveksle informasjon, og at både folk og saksbehandlere skal slippe å registrere samme opplysninger gang på gang.





Ny teknologi

Det er ikke noe poeng å grave seg ned i historien for å finne feil beslutninger og peke ut syndebukker, mener Weisteen.

– Det viktige nå er å se fremover og gjøre de riktige valgene. Vi kan ikke kaste alt det gamle og begynne på bar bakke. Det beste er å etablere en tjenesteorientert arkitektur og sørge for at de gamle og nye systemene kan snakke sammen. På en måte er dette som tradisjonell integrasjon, men basert på åpne standarder og med kommunikasjon over nettet.

I gang

Weisteen peker på Min Side som en meget god start. Tidligere moderniseringsminister Morten Meyer dro i gang mange gode initiativer for å få etatene og deres datasystemer til å snakke sammen. På samme måte er Skattedirektoratet kommet langt med å forenkle selvangivelsen for folk.

– Det er kundeorientering som bør gjelde i det offentlige, men den sitter nok langt inne i mange etater som er mer opptatt av reglementer og prosesser.





Norge foran

Capgemini jobber for EU med å måle ulike offentlige tjenester rettet mot personer og mot næringslivet.

De måler tilgjengeligheten av informasjon på nettet, om det er mulig å laste ned skjemaer og om folk kan fylle ut skjemaene interaktivt. I denne årlige undersøkelsen kommer ikke Norge så verst ut. Sammen med de andre nordiske landene skårer vi høyt og kommer på en 6. plass i IT-modenhet.

– Sammenliknet med andre land, ligger vi bra an, men nå gjenstår kompleksiteten, og det er et betydelig tyngre og mer kostbart løft, sier Weisteen.





Riktig vei

Ifølge Oracle er det ikke bare Norge som sliter med IT-integrasjon.

– Det er riktig at det har manglet elektroniske prosesser på tvers av etatene i det offentlige. De har etablert sine egne, ofte ikke kompatible systemer, men det er ikke unikt her i landet. Det er få eksempler på andre land som er kommet lenger. Riktignok har Island kjøpt ett felles system for hele det offentlige, og sykehussektoren i England har en felles standard, men det er unntak, sier Harald Løvvik, markedsdirektør i Oracle.

Likevel ser Løvvik klare tendenser til bedring i den fragmenterte IT-situasjonen til det offentlige.

– Spesielt tror jeg tjenestene; Sikkerhetsportalen, Min Side og AltInn er med på å endre dette landskapet. Hvis intensjonene i høringsnotat et om tjenesteorientert arkitektur, som ble sendt ut av Moderniseringsdepartementet under Morten Meyer, følges opp, vil det bidra til en ytterligere forbedring, sier Løvvik.

Det vil gjøre det mye enklere å kommunisere informasjon og transaksjoner uavhengig av den underliggende maskinvare- og programvareplattformen, og det åpner for vesentlig billigere løsninger og bedre tjenester i fremtiden.

Lite effektiv

En sentralt plassert person innrømer at situasjonen ikke er ideell.

– Det er åpenbart at IT-situasjonen i det offentlige er ineffektiv. Vi har lykkes med lokaldemokrati her i landet, og det gir oss stor frihet og mange positive effekter, men det koster. Spesielt når det samme prinsippet har vært brukt på IT-anskaffelser i årevis. Ekstra ille er det å tenke på at mergevinstene med en slik valgfrihet har vært marginale i forhold til merkostnadene. Kanskje vi burde gjøre som de har gjort i England; å ansette en nasjonal IT-direktør som kan ha et fellesansvar på dette området, sier en sentral kilde, som ikke ønsker å bli navngitt i Teknisk Ukeblad.

Kritikken mot det offentliges holdninger er krass, men ingen av dem vi har snakket med er i stand til å peke på hvor mye penger som er ofret på frihetens alter, men at det dreier seg om svært store beløp, kanskje i milliardklassen, det er de fleste enige om.