Harald Eriksen, administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene er ikke nådig i sin kritikk av offentlige innkjøp.
– Det går mer og mer i retning av et spørsmål om hvem som kan levere en kilo ferdig arkitektur til lavest mulig pris. Tidspresset er så stort at det blir liten tid til refleksjon. Det kan føre til økt bruk av skuffløsninger.
Vil ikke ha nytenkning
Han trekker frem et eksempel fra Forsvarsbygg som skulle ha bygget ny messe i Finnmark.
– De ble stillet krav om at deltakerne måtte ha tegnet tre like bygg i løpet av de siste fem årene. Det de sier er at nyskapende og nytenkende folk er vi ikke interessert i.
Denne kritikken til tross. Det ser noe lysere ut for arkitektbedriftene nå. De begynner igjen så smått å ansette.
For mange ansatte
– Betyr det at markedet har snudd, eller er det et resultat av at de sa opp for mange av frykt for konsekvensene av finanskrisen?
– Jeg tror ikke spørsmålet er riktig. Det som skjedde var at arkitektbedriftene bygget for mye opp. De hadde en bemanning som var uforsvarlig. Det begynte høsten 2005 og varte til i fjor. Utviklingen i antall ansatte og byggeaktivitet hang ikke sammen, derfor falt det så fort da bråstoppen kom.
Eriksen tror rundt 350 arkitektstillinger er forsvunnet iblant de privat ansatte utøvende arkitektene av 3500 til 4000 arkitekter. Han tror ikke alle disse stillingene kommer tilbake.
– Jeg vil nok si at det var for mange ansatte. Vi hadde jo eksempler på at kommunale saksbehandlere kunne gå rett over gaten å få 150 000 mer i lønn.
Redd proprietære biblioteker
– Men vi må snakke om BIM (bygningsinformasjonsmodeller, red.anm) , sier Eriksen.
– Ja vel, hva har dere å melde, går ikke den utviklingen sin gang?
– Vi frykter at entreprenørene vil utvikle proprietære biblioteker. Vi ser at Skanska allerede har begynt. Da får ikke arkitektene lov til å velge andre dører og vinduer enn de Skanska har i sitt bibliotek. Vi tror at entreprenørene snart vil gå sammen. Her må hele næringen våkne. Vi må ha helt åpne biblioteker, det er en forutsetning for at BIM-ideen skal fungere.
Arkitektkonkurranser
Det har vært reist kritikk mot flere arkitektkonkurranser, nå sist mot Nasjonalmuseet der deltakere i konkurransen har gått videre selv om de har neglisjert et krav om 30 000 m 2 kontorplasser.
– Fungerer arkitektkonkurransene på en god nok måte?
– I det store og hele fungerer de godt, men det er et problem at juryen for ofte fraviker krav. Men for Nasjonalmuseet var dette med kontorplassene formulert slik at det ikke var noe krav. Jeg synes reglene bør overholdes i større grad enn i dag.
Ikke nye materialer
– Kravene til energieffektive bygg og miljø blir stadig strengere. Likevel ser vi den ene glasskolossen etter den andre spretter opp. Når skal arkitektene begynne å ta hensyn til miljøet?
– Vi begynner allerede å se det. Mange av de byggene som blir bygget nå er prosjektert for lenge siden. Vi er pent nødt til å følge de regler som gjelder, derfor blir det færre og færre glassfasader.
Men Eriksen våger ikke å spå om nye og spennende materialer i bygg.
– Vi må være forsiktige med nye materialer i bygg, de skal jo stå i 50 år, kke bare i fem.
Han tror etablerte materialer som tre, betong og stål blir vesentlige elementer.
– Jeg kan ikke se at det er kommet noen nye materialer. Men vi må kanskje begynne å tenke nytt når det gjelder byggeskikk. Nå regner det jo av og til oppover og vi må tilpasse oss et annet miljø. Jeg tror arkitekter er den gruppen som er best egnet til å ivareta behovet for å tenke nytt og utvikle nye metoder, bedre enn ingeniører. Arkitektene tenker helhet, mens andre har en tendens til å tenke sektorielt.
Svakheter med utdanningen
– Gir arkitektutdanningen tilstrekkelige forutsetninger for å forstå de mer ingeniørmessige sidene ved et bygg?
– Nei, absolutt ikke. I hvert fall ikke i Oslo og helt sikkert ikke i Bergen. Det står noe bedre til på NTNU. Arkitektstudentene er ikke forberedt på livet utenfor skolen. Men hvis de skal få mer utdanning i de mer ingeniørmessige sidene må det gå ut over noe annet. Dessuten er det jo derfor vi har ingeniørene, til å beregne styrke og dimensjoner.
– Myndighetene bør også kritiseres. Nye arkitekter, og det gjelder også ingeniører, blir gitt ansvarsrett med en gang de kommer ut. Men de mangler forståelse og forutsetninger for å forstå Plan og bygningsloven og de kravene som gjelder. Vi i Norden er de eneste som ikke regulerer arkitektene. I Storbritannia kreves det to års arbeidserfaring og deretter en prøve før det gis lisens. Det er tilsvarende regler i USA, Italia, Spania og en rekke land.
– I de senere årene har de større rådgivende ingeniørselskapene begynt å ansette arkitekter. Vil vi se en tilsvarende tendens for de større arkitektselskapene, at de vil ansette bygningsingeniører?
– Ja, vi ser allerede at en slik utvikling er på gang. Der arkitektene får totalprosjektering blir det et tomrom som bygningsingeniører kan fylle. Men i tidligfase i et prosjekt bør arkitektene få tenke fritt, så får ingeniørene komme inn senere å få dem ned på jorden. For sterke ingeniørbånd tidlig i prosessen vil nok hemme utviklingen.
Vil eksportere
Trond Giske har nylig lagt frem en arkitekturplan, den første i Norge.
– Vi har dissekert den. Det er en nokså uforpliktende plan som sier at vi skal bli verdens beste på arkitektur. Men den sier ingenting om bedriftene. Det er jo ikke Norsk Form som lager god arkitektur. Det skjer i norske arkitektkontorer. Vi så at han brukte noen få linjer på eksport av norsk arkitektur. Det har vi grepet fatt i, sier Eriksen.
Det er, men unntak av Snøhetta og noen enkeltstående prosjekter, ingen tradisjon i Norge for å eksportere arkitektur, mener han.
– Vi kommer nå til å ta kontakt med Nærings og Handelsdepartementet og Utenriksdepartementet for å få eksport på dagsordenen. Det vil være viktig for å få virksomhet til norske arkitektkontorer og vi venter drahjelp, hjelp til å profilere arkitekter og få være med på Utenriksdepartementets aktiviteter.
