Modifiseringsarbeidene for å sikre elektrifisering av Edvard Grieg-plattformen ville kostet flere milliarder kroner, ifølge Olje- og energidepartementet. (Bilde: Lundin)

KRAFT FRA LAND TIL UTSIRAHØYDEN

OED: Koster «flere milliarder» å klargjøre Edvard Grieg for elektrifisering

For dyrt, mener departementet.

EDVARD GRIEG

  • Produksjonsstart er planlagt i fjerde kvartal 2015.
  • Utvinnbare reserver er estimert til 29,5 millioner Sm³ olje-ekvivalenter. Forventet dagsproduksjon er 100 000 fat per dag fra til sammen femten planlagte produksjonsbrønner.
  • De totale investeringene for utbyggingen er rundt 25 milliarder NOK.
  • Partnerskapet i dag består av Lundin Norway som operatør med 50 % eierandel, Wintershall Norge med 15 %, OMV Norge med 20 % og Statoil med 15 %.

Kilde: Lundin

I desember 2013 avslørte Teknisk Ukeblad at Edvard Grieg-plattformen ikke var forberedt på elektrifisering til tross for krav om dette fra myndighetene.

Edvard Grieg-feltet, som etter planen skal settes i drift i år, skal få kraftbehovet dekket av egenprodusert kraft fra to gassturbiner. Varmebehovet dekkes av varmegjenvinning fra turbinene.

Men Stortinget har bestemt at alle feltene på Utsirahøyden, også Edvard Grieg, skal få kraft fra land når områdeløsningen blir klar, senest i 2022.

Regjeringen har imidlertid et forbehold, og det er «med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet».

– Flere milliarder

I dag leverte regjeringen plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup til Stortinget. Feltet skal elektrifiseres fra oppstart i 2019. I PUD-en ble også mulighetene for elektrifisering av Edvard Grieg kommentert. Der slås det fast at elektrifisering kan bli svært dyrt.

«Foreløpige studier operatøren har gjennomført, viser at en løsning der varmebehovet dekkes med elektriske eller gassfyrte kjeler, i stedet for gjennom varmegjenvinning fra én gassturbin når områdeløsningen er på plass, kan medføre kostnader på flere milliarder kroner».

Årsaken skal være «behov for betydelige modifikasjonsarbeider på plattformen samt behovet for en stans i produksjonen både for Edvard Grieg- og Ivar Aasenfeltet med tilhørende utsettelseskostnader, i tilknytning til en eventuell slik omlegging».

Det skal foreløpg være «betydelig usikkerhet knyttet til de ulike modifikasjonenes omfang og de tilhørende kostnadsanslagene».

I desember 2013 sa daglig leder Torstein Sanness i Lundin Norway at plattformen var 100 prosent klar til å kjøre på strøm fra land.

Les også: Lundin hadde to Korea-tilbud på Edvard Grieg. Derfor valgte de norsk

Reservekapasitet

Dessuten har industrien «liten erfaring med elektriske kjeler, og en kvalifiseringsprosess anses som nødvendig».

Samfunnsøkonomisk er det ifølge departementet derfor mest hensiktsmessig at varmebehovet på Edvard Grieg dekkes av den eksisterende varmegjenvinningsenheten tilknyttet gassturbinen.

Det påpekes også at det er en fordel for områdeløsningen å ha reservekapasitet i form av en turbin. Den vil kunne dekke kraftbehovet til Edvard Grieg og Ivar Aasen hvis kraft fra land faller ut. Det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig kraft til å dekke behovet til de to andre feltene på Utsirahøyden, Gina Krog og Johan Sverdrup.

Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

– Gir blanke i Stortinget

Bellona-leder Frederic Hauge kaller det en skandale.

– Her har utbyggerne gitt blanke i at vi har et Storting. Jeg mener Stortinget må pålegge dem å ta kostnadene, og markere at dette ikke går an. Da jeg var ung, het det «spør først og grav siden». Her har de brukt det omvendte prinsippet, sier han.

Selskapet Lundin er operatør for Edvard Grieg.

Hauge mener det nettopp er slik unnlatenhet overfor oljeselskapene som Riksrevisjonen har kritisert OED for.

Bellona-lederen er også kritisk til at ombyggingskostnadene anslås til «flere milliarder», uten at det kvantifiseres nærmere.

– Dette ser ganske useriøst ut i en Stortingsmelding, sier han.

Hauge mener Olje- og energidepartementet med meldingen forsøker å snike seg unna Stortingets krav om en fullelektrifisering av Utsirahøyden fra 2022.

– Hele prosessen vitner om en forakt for Stortinget, sier han.

Les også: Kontroversielt skip kan være så forsinket at skandaleplattformen Yme ikke blir fjernet i tide