Langt utenfor rampelyset har Bente Nyland gått gradene i Oljedirektoratet.
Landet har vært vant til at Gunnar Berge, den tidligere finansministeren og AP-nestformannen, var traust oljedirektør.
Ikke overraskende
Men i skyggen av Berge fikk Nyland økende tillit, og i miljøet var det ikke uventet at hun ble bedt om å ta plass i stolen til den tidligere sveiseren på Rosenberg verft, Gunnar Berge.
Bente Nyland er en annerledes leder. Hun kommer ikke brautende til kontorbygget bak Ullandhaugtårnet ved Stavanger i en feit SUV eller smekker BMW. Hun har ikke engang bil. En sykkeltur om morgenen i regn eller sol er svært så forfriskende.
49-åringen fra Bodø akter ikke å gjøre noen revolusjon i OD-apparatet umiddelbart. Hun kjenner direktoratets sjel og pust, for hun har jobbet der siden 1989.
-Her jobber vi i skjæringspunktet mellom fag, industri og politikk. Det er spennende, sier Bente Nyland.
Rådgir OED
Oljedirektoratet forsyner departementet med faglige data og råd. OD er med på å legge rammene for Norges viktigste næring. Hvordan skal sokkelen utforskes, hvordan skal ressursene utvinnes, er selskapenes lete- og driftsplaner realistiske og gode nok? Nyland rår over 200 medarbeidere med høy kompetanse, men til syvende og sist kan et politisk flertall suverent overse ODs faglige råd.
-Kan du bli frustrert når det ligger lang vurdering og mye arbeid bak en utredning, og departementet velger en helt annen løsning?
-Vi er rådgivere. Vi lytter til den politiske agenda. Men vi gir ikke svar med to streker under. Våre råd er basert på hva vi mener er de beste løsninger samfunnsøkonomisk og når det gjelder forvaltning av ressursene. Petroleumssektoren er langsiktig. Når først lokomotivet er startet, stanses det ikke. Investeringene kan være på flere milliarder kroner, da er det kostbart å foreta store justeringer underveis.
Oljepris viktigst
-For få år siden var holdningen at petroleumsnæringen gikk mot solnedgangen. Produksjonen falt, leteboringer avtok, ingen nye store funn ble gjort. Nå er optimismen tilbake. Hva har skjedd?
-I dag er oljeprisen så høy at det er lønnsomt å produsere mindre felt og satse mer på å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. Lav oljepris struper leteaktiviteten. I 2008 vil oljeinvesteringene for første gang runde 100 milliarder kroner. Nå har vi et helt annet press i næringen enn for få år siden. Kostnadene har økt med 30-50 prosent. Kostnadsbildet er globalt, og det er viktig at vi på norsk sokkel er konkurransedyktige. Mangel på og stor etterspørsel etter fagfolk vil motivere selskapene til å finne andre måter å jobbe på. I Norge er det viktig at ungdom fortsatt velger utdanning som kan lede til jobber i petroleumsnæringen, nedgangen i antall realfagstudenter er ikke et godt signal.
Nyland vil ikke si noe om hva som er riktig oljepris, utenom at 10 dollar er for lavt og 110 dollar for høyt. Nå om dagen vipper den rundt 100 dollar, som løfter Norges pensjonsformue til nye høyder.
Storfunn uteblir
Verden vil fortsatt trenge petroleum som energikilde i mange år framover. Alternative energikilder banker på døren, men teknologien må utvikles mer og bli et reelt alternativ. I 2007 ble det påbegynt 32 letebrønner, og gjort 12 mindre funn. Er det ikke lenger mulig å gjøre store funn på norsk sokkel?
-Noe nytt Troll finner vi neppe, men det er fortsatt områder som et lite utforsket, og historien har vist at en ikke skal avskrive muligheten. I Norge er vi egentlig kjempebortskjemt med store funn. Mange av våre funn er giganter. En del felt var ikke lønnsomme å bygge ut da oljeprisen var lav, nå har vi nesten ingen funn i den sekken. Skal vi ha håp om å gjøre nye gigantfunn, må nye områder undersøkes, og da er det snakk om virkelig dypt vann i Norskehavet, Barentshavet, Lofoten/Vesterålen og området rundt Jan Mayen.
Forlis verst for miljøet
-Apropos Lofoten/Vesterålen, er det noen faglige grunner til at dette havområdet ikke skal utforskes for å finne olje- og gassreserver?
-Hvis dette området hadde ligget et annet sted, ville det ha blitt utforsket allerede. Det er et ordinært basseng, uten høyt trykk og problematiske temperaturer. Både Ekofisk og Haltenbanken var mer krevende å bygge ut. Det spesielle med Lofoten er miljø- og fiskeriinteressene. Sokkelen er smal, arealet som to virksomheter skal disponere er begrenset. Kyststrømmen bærer med seg næringsrikt vann, som er viktig for fiskeriene. Det kan la seg gjøre å operere her på en bærekraftig måte. Myndighetene kan legge begrensninger på aktiviteten. Det har vist seg at oljeutslipp som truer miljø og fiskerier, ofte kommer fra båtforlis. Utslipp fra oljevirksomhet er selvsagt også svært uheldige. De er ofte også veldig markerte, selv om effekten ikke alltid er så dramatisk.
StatoilHydro har blitt den dominerende part på norsk sokkel. Leverandørindustrien murrer over selskapets monopolstatus. Men bak giganten håver også små selskaper inn store verdier på norsk sokkel.
Viktig med de små
-Er det riktig at de store selskapene skal overlate haleproduksjon og mindre felt til de små, mens de selv stikker ut i verden og sikrer seg felt i andre land?
-De store selskapene bruker store ressurser på å forlenge levetiden til eksisterende felt på norsk sokkel. Hvis vi klarer å øke utvinningsgraden med en prosent, representerer det enorme verdier. Målet er å få ut fem milliarder fat ekstra olje innen 2015, 75 prosent skal komme fra eksisterende felt. På Ekofisk trodde man først det kun var mulig å utvinne 20 prosent, når nærmer det seg 40 prosent. Reservoarene er som en sukkerbit duppet i kaffe, det er umulig å suge ut all kaffen. De nye selskapene har gitt positive bidrag. Talisman har forlenget livet på Gyda og Varg og skal gjenåpne det nedstengte Yme-feltet, Marathon påviste Alvheim og Gaz de France overtar som operatør for Gjøa når det settes i produksjon.
-Og i nord vil ENI starte produksjon på Goliat med lasting av olje på skip. Hvorfor kan ikke OD godta en offshoreløsning, men kreve ilandføring?
-Vi har kun bedt ENI utrede alle alternativer, også ilandføring. ENI må dokumentere hvorfor de ikke ser grunnlag for å føre oljen til lands. Hvis vi ser på Goliat isolert, er det kanskje mest fornuftig med en flytende løsning. Men vi må se feltet i større sammenheng. Klarer vi ikke å få Goliat ilandført, klarer vi det heller ikke med noen av de andre funnene og prospektene i området. Goliat er i størrelse en femdel av Snøhvit (i oljeekvivalenter) og vil produsere i en begrenset tidsperiode i forhold til Snøhvit. Skal en få god økonomi i utbyggingen, må funnet ses i sammenheng med andre muligheter i nærheten.
Fjernstyring
Noen tegner en framtidsvisjon av en fjernstyrt plattform som står og putrer uten mannskap, alt ledes fra land. Når folkene i Norge går hjem, overtar basen i Houston, når det går mot kveld i USA, stiger solen i Østen og basen i Kina styrer produksjonen.
-Er den tradisjonelle oljearbeideren på vei ut?
-Så lenge teknologien aldri kan bli intelligent, vil det alltid være en menneskelig faktor i olje- og gassproduksjonen. Kompetanse er viktig. Plattformer med en bemanning som har lang fartstid drives best. Erfarne folk kjenner lydene, de vet hvordan riggen reagerer. Men den tradisjonelle oljearbeideren i gjørmesprut er allerede borte. Jeg ser ikke for meg at alle plattformer i framtiden er ubemannet, det er en ekstremvariant og lite sannsynlig. Men automatisering og samtidsovervåking fra land er fornuftig og også et viktig HMS-tiltak. Når kostnadene stiger, må næringen finne måter å effektivisere driften på. Forholdene endrer seg også. I framtiden blir det færre nye og store installasjoner. Mindre felt skal knyttes til eksisterende felt for å komme i produksjon, derfor blir det flere undervannsinstallasjoner.
Olje bedre enn kull
-Føler du at tidsånden stiller oljeindustrien litt i skammekroken. Global oppvarming er vår tids største utfordring, og syndebukken er den energikilden som har gjort Norge til verdens rikeste land.
-Utslippene på norsk sokkel er redusert dramatisk. Det er fullt mulig å elektrifisere produksjonen, men det vil koste enormt. Men ingen selskaper får levere inn utbyggingsplaner uten at muligheten for elektrifisering er dokumentert. Strømmen må komme fra gasskraftverk med CO2-håndtering. Det vil først være tilgjengelig i 2017. Da er produksjonen på norsk sokkel på vei ned. Spørsmålet er om en vil sende kraft ut til en industri som vil nå Kyoto-målet om CO2-utslipp på 1990-nivå rundt 2020-2025.
Oljedirektøren peker også på at verden ennå ikke har alternativer til olje og gass.
-Alternativet til våre petroleumsressurser, er større produksjon av kullkraft. Det er ikke bedre for miljøet.
