Lillestrøm: Om knappe to måneder åpner Norges flotteste og mest moderne messe- og konferansesenter på Lillestrøm. Messeområdet på totalt 32.000 kvadratmeter klargjøres i disse dager. I tillegg til tre store messehaller, består senteret av vrimlehall med servicefunksjoner, flere spisesteder samt driftsrom og tekniske rom. I tillegg kommer et uteareal på 30 mål.
Den danske arkitekten Erik Blystrup, som har bred erfaring fra messeområder, har tegnet den nye varemessa, sammen med norske Arne Henriksen bidratt med detaljer.
Store dimensjoner
Utstillerne vil møte store haller og funksjonelle lokaler med mange finesser når de kommer til Lillestrøm til høsten. Foran utstillingslokalene er det en over 300 meter lang rett gang som fungerer som vrimlehall for publikum med diverse servicefunksjoner. Her finner vi også inngangen til utstillingshallene.
Det er tre store utstillingshaller, deriblant en søylefri hall på 60 x 120 meter. Den største hallen er på 10.000 m 2. På det høyeste er det 18 meter opp til tak. I bakkant av området ligger en rekke servicebygg og innkjøringsområde for trailere og lignende for de som bygger messestands. Her har ikke publikum tilgang.
Byggekostnadene beløper seg til 500 millioner kroner, mens totaltkostandene for senteret ligger på nærmere en milliard kroner.
Hard bruk
Alle overflater i bygget er av betong og rene metallflater samt glass. Lite maling er brukt, og bygget er laget for å tåle en støyt. Vrimleområdet med inngangsparti er laget i en rå lakkert stål- og glasskonstruksjon.
Hotellet, som ligger like ved, skal stå for matserveringen i messesenteret. Hotellet har også en egen konferanseavdeling med små grupperom samt en større kongresshall som messesenteret vil ha nært samarbeid med.
Flytende bygg
Messesenteret er fundamentert på en flytende betongplate. Fra platen er det 100 meter ned til fjell, og mellom bunn og fjell er det dårlig leire. Noteby har vært konsulent både når det gjelder masseutskiftning og fundamentering på messebygget.
Gulvet på varemessa ligger på høyde med toppen av flomvollen foran Nitelva. Under deler av gulvet er det lagt membran. Geotekniske eksperter har uttalt at grunnen kan sette seg 10-12 cm. Forhåpentligvis vil de kjempelange plasstøpte betongveggene tåle påkjenningen.
Spesiell forskalingsjobb
De tre store hallene er laget med ståloverbygg, to av dem med glassfront. For å bygge de høye veggflatene i betong ble det utført en omfattende og utfordrende forskalingsjobb. Veggene har høyde opp til 13,5 meter og hadde som krav å fremstå uten horisontale støpeskjøter. Lengden var inntil 366 meter og med tykkelser ned til 20 cm. Enkelte vegger hadde store utsparinger med ukurante former, like ved gulv og noen nesten helt på toppen.
Trainee og sivilingeniør Ane Thomassen forteller at det var mange utfordringer med støpejobben. Noen vegger er bygget med hvit betong i høyder opp til 10,5 meter og lengde 300 meter.
- Den hvite betonger er verre å jobbe med enn annen betong. Støperne må være veldig påpasselige slik at forskalingen ikke lekker og gir fargeforskjeller. Også rust fra forskalingselementene blir svært synlig når elementene sitter på for lenge. Heller ikke på de hvite veggflatene skulle det være synlige vertikale fuger, forteller Thomassen.
For å få støpt de lange og høye veggene i betong benyttet entreprenøren et forskalingssystem med vogner på skinner som ble lagt fortløpende bortover. Hver støpeseksjoner var 15 meter. Det ble også benyttet selvkomprimerende betong på de høye veggene, og støperne la stor vekt på nøyaktighet. Betongresepter ble nøye utarbeidet, og støpetrykk målt fortløpende i støpingen.
Overvåket støpeteknikken
Unicon AS hadde ansvaret for betongleveransene. Det gikk to uker fra bestilling til den første veggen var støpt. Betongkvalitet var stort sett C45 med standard-semenet.
Regionsjef Eivind Heimdal i Unicon forteller at de brukte fem til åtte timer på å fylle betongen i veggforskalingen. - God logistikk på bilene var særdeles viktig og likedan at vi hadde jevn ifyllingshastighet. Vi benyttet selvkomprimerende betong for å unngå for stor vibrering. Hvert forskalingselement ble påsmurt formolje i tynt lag for å få jevne og like overflater.
Heimdal understreker at hvit betong har en følsom støpemessig sammensetning, og den raske herdingen kan være vanskelig å styre.
Tett oppfølging
Tett dialog mellom byggeplass og betongteknisk avdeling er viktig for å få best mulig resultat. I tillegg til å bruke tid på prøveblandinger og prøvestøp på byggeplass, har det vært vesentlig med tett oppfølging i starten av støpefasen for å kontrollere at alt gikk bra.
I en av messehallene er er det lagt kanaler for avløp, vann, strøm og data som utstillerne kan koble seg til i gulvet.
I publikumsområdet er det også hvit betong med stålfiber og varmekabler i gulvet, mens hallgulvene er i vanlig betong med armeringsmatter samt betongforsterker på toppen. Dette gjør gulvet sterkere på overflaten.
