Nytt kraftverk - samme vann

  • energi

Vestfold Kraft Energi AS (VKE) er i gang med å modernisere Åbjøra kraftverk i Aurdal, Valdres, for 230 millioner kroner. Energiselskapet ønsket i utgangspunktet å bygge nye vannveier for å øke slukeevnen og energiproduksjonen, men den lange behandlingstida på en konsesjonssøknad i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ble et hinder for dette.

– Det gamle kraftverket fra 1951 var helt utslitt. Vi kunne ikke vente på en konsesjonsrunde på minst seks år, kanskje åtte år, sier kraftverksjef og prosjektleder Tryggve Frøland i VKE.

Nytt aggregat

Løsningen ble å bytte ut de gamle aggregatene på 81 megawatt (MW) med et nytt på 95 MW, og å bygge en helt ny kraftstasjon. Dermed holdt selskapet seg innenfor konsesjonene til det gamle kraftverket, og de trengte bare en anleggskonsesjon, som bare har tatt noen måneder å behandle.

Gamle Åbjøra kunne produsere 465 gigawattimer (GWh), mens det nye kraftverket kan produsere rundt 500 GWh i et normalår med den samme slukeevnen (cirka 24 m3/s), på grunn av bedret totalvirkningsgrad. VKE ønsket opprinnelig å øke slukeevnen til 36 m3/s, og dermed den normale produksjonen til cirka 525 GWh/år. Dette ville gi muligheter for å foredle noe av produksjonen til vinterproduksjon og til den mest verdifulle perioden på døgnet. Den lange konsesjonrunden satte imidlertid en stopper for. Dessuten gir ikke markedet i dag stor differensiering av kraftprisen over døgnet.

– Ikke mer enn to år

Seksjonsjef Rune Flatby hos NVE syns seks års behandlingstid høres veldig mye ut. Han regner med at det tar ett til to år å behandle en slik søknad.

– Det er kravene til konsekvensutredning i Plan- og bygningsloven som utløser kravet til høringsrunder og behandlingsprosess. Erfaringene har vist at slike saker gjerne utløser et engasjement hos enkelte av de berørte partene, som er med på å forlenge behandlingstida. Men i de tilfellene der behandlingstida har strukket seg opp mot seks år, har gjerne utbyggeren selv vært med på forlenge den.

Tryggve Frøland forteller at VKE vurderte å øke fallhøyden med 70 meter, til 510 meter. Dette ville også krevd en lang konsesjonsrunde, og ville dessuten vært miljømessig kontroversielt.

– Med saksgangen rundt Øvre Otta friskt i minne, ønsket vi ikke å gå videre på denne løsningen, sier Frøland. VKE måtte også ha sprengt noen ekstra lange tilløpstunneler, så økonomien i det prosjektet var heller ikke så gunstig. De klarer seg altså nå med dagens fallhøyde på 440 meter.

Optimalt

230 millioner kroner for å øke produksjonen med 35 GWh/år er isolert sett dårlig økonomi. Frøland vil heller snu på det og mener det blir feil å regne spesifikk utbyggingspris for dette prosjektet.

– Sammenlignet med andre ombyggings- og rehabiliteringsalternativer, er dette prosjektalternativet det optimale ut fra dagens markedsforutsetninger. Både ledelsen og eierne er dessuten enige om at det ville vært en svært dårlig bedriftsøkonomisk, så vel som miljøpolitisk, avgjørelse å stenge det gamle kraftverket uten å investere i et nytt.

Betydelig andel

VKE eier halvparten av Åbjøra, mens Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) eier den andre halvparten. Den totale produksjonen fra alle VKEs kraftverk ligger på rundt 2000 GWh/år. Åbjøra representerer altså drøyt tolv prosent av dette.

– Dette er en betydelig andel i en kraftproduksjonsportefølje. Ved å gjennomføre et slikt moderniseringsprosjekt får driftsstaben nye utfordringer og motivasjon til å vedlikeholde og øke sin tekniske kompetanse. Konsulenter og leverandørindustri er dessuten svært glade for at slike prosjekter gjennomføres i Norge.

Prosjekteringsleder Kåre Schanche hos Norconsult, som har fått konsulentoppdraget på Åbjøra, er enig i at prosjektet er viktig.

– Kompetansen i det norske vannkraftmiljøet svinner raskt. Vi har flere hundre kraftverk i Norge, og mange er modne for modernisering og opprustning. Problemet er de lave kraftprisene, og at de offentlige eierne årelater energiverkene for økonomiske midler som egentlig burde blitt reinvestert i anleggene. Dersom NVE skulle pålegge dem å modernisere, kan skremselet om at vi må leie inn kinesere for å drive vedlikehold, bli en realitet, advarer Schanche.