Nytt klima

Klimaendringene kan gi oss betydelige problemer, men Norges eksistens trues ikke, påpekte Knut H. Alfsen i et foredrag nylig i Den Polytekniske forening. Alfsen er direktør i Cicero, senter for klimaforskning.

Hele vår sivilisasjon er tuftet på et stabilt klima. Den mellomistiden vi nå er inne i, har hatt et mye mindre variabelt klima enn tilsvarende perioder i fortiden. Temperaturen har hatt en nedadgående trend de siste tusen år. Alfsen viser til to perioder der temperaturkurven har økt raskt med skarpe brudd etter den industrielle revolusjonen. Den siste økningen er det vanskelig å forklare ut fra naturlige drivkrefter som solaktivitet eller vulkanutbrudd.

RegKlim spår

RegKlim – som er et samarbeid mellom ett senter og fem institutt i Norge – har estimert fremtidige klimaendringer i enkelte regioner i Norge. Utregningene tar hensyn til menneskeskapte utslipp av drivhusgasser og aerosoler. De kan føre til økt kraftproduksjon fra vassdragene, men dårligere vannkvalitet. Innenlandsfisket får endrede forhold, mens havfisket øker. Oppdrettsanleggene kan få problemer med vinden, og faren for sykdommer og algeoppblomstring øker.

Også jordbruket endres. Avrenningen øker, og selv om avkastningen blir større, blir også problemene med plantesykdomer større.

Tilgangen på tømmer vokser, men sammensetningen av treslagene endres. Arter som har klimabetinget utbredelse i Norge, er sårbare. Vi kan få flere pollenallergikere. Det er også mulig at verneområdene er feilplassert på grunn av migrasjon.

Trøbbel for transporten

I fremtiden vil vi oppleve flere stengte fjelloverganger, flere kansellerte flyavganger og variable kjøreforhold. Hele transportsektoren vil kreve mer vedlikehold, mener Alfsen.

Men han er ikke pessimist selv om årsmiddeltemperaturen kan øke med 0,2-0,5 grader hvert tiår og vi får 10 prosent mer nedbør. Mye tyder på at klimaendringene tross alt ikke slår så hardt til i Norge som i mange andre land, særlig u-land, selv om høstens stormer, flom og ras har gitt oss mange skader.