Nytt direktorat for sikkerhet

  • Arbeidsliv

Det verdenshjørnet Norge ligger i, er langt fra fritt for trusler. I en trusselvurdering om politiets sikkerhetstjeneste, PST, heter det at vi må forholde oss til sabotasje, terrorisme, flyktningspionasje og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Redusere sårbarheten

Det nye direktoratet som regjeringen foreslår opprettet, skal bestå av Direktoratet for sivilt beredskap og deler av Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Det skal legge grunnlag for forebyggende arbeid og beredskapsforberedelse innen offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet - i tillegg til at det er fagmyndighet innenfor brannvern og sivilforsvar.

Målet er å gjøre kritiske samfunnsfunksjoner mer robuste og mindre sårbare mot terrorangrep, bidra til å forhindre og stoppe slike angrep og styrke samfunnets generelle krisehåndteringsevne. Noen konkrete tiltak regjeringen vil foreslå under revidert nasjonalbudsjett, er utstyr til Økokrim, nukleære detektorer for grenseoverganger, krypterte telefakser til politiet, detektorer for eksplosiver i lufthavnene, utstyr til antiterrortjenesten og utstyr til deteksjon av biologiske stridsmidler i Sivilforsvaret.

Kriminelle aktører

Flere fremmede stater forsøker å holde egne flyktninger under kontroll ved bruk av press og trusler. Siden 80 prosent av asylsøkerne til Norge ikke kan eller vil legitimere seg, kan også disse utgjøre en sikkerhetsrisiko. Særlig peker PST på aktører fra det tidligere Jugoslavia. De er sterkt representert i det europeiske kriminalbildet.

- Arbeidet med samfunnssikkerhet må være gjennomgripende i hele samfunnet og må alltid være i forkant. Målrettede tiltak i i flere sektorer har gitt landet en god beredskap, men det er behov for forbedringer, sa justisminister Odd Einar Dørum da han la frem Sårbarhetsmeldingen sammen med statsminister Kjell Magne Bondevik og forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Mer til forsvar

I tillegg til at 106,5 millioner kroner er tilleggsbevilget til tiltak mot terror, får også forsvarsbudsjettet en klar økning for første gang siden Murens fall.

Forsvarets totalkostnader etter en innsparing på 5,6 milliarder kroner, blir på 118 milliarder kroner for perioden 2002-2005.