Nytt anlegg etter havari

Med en installasjon på 1,25 MW ruver ikke er Moelv kraftverk blant de store verkene. Men alternativet til oppbygging etter et havari i 1984 var å legge ned reguleringen av Næra, forteller Torstein B. Jensen, daglig leder i HRE Produksjon AS. Jensen er også prosjektleder for gjenoppbyggingen av Moelv kraftverk.

Anleggsarbeidene ble startet i mai, og anlegget skal etter planen være i drift i løpet av mars 2001.

Fra 1833

Moelvenvassdraget har vært regulert helt tilbake til 1833, da den første dammen ble bygget. I begynnelsen ble vannet brukt til å drive møller. Første kraftanlegg kom i 1907-08. Det leverte strøm til Moelven Cellulose AS. Kraftverket utnytter 57 meter av det totale fallet på cirka 215 meter mellom Næra og Mjøsa. I 1941 ble det satt inn ny generator, som var i drift fram til stasjonen ble ødelagt i 1984. Under en utprøving av rørgaten, ble også generatoren ødelagt.

– Problemet var at vi da sto med et havarert anlegg, men med reguleringsanlegg med to dammer og én kanal. Hvis kraftverket ikke skulle gjenoppbygges, måtte reguleringen avvikles, sier Jensen. Ved å trekke fra eventuelle kostnader fra en nedlegging av reguleringen, samt en nøye vurdering av hva som kunne spares av penger i gjenoppbyggingen, søkte eierne om ny konsesjon.

Trang økonomi

Konsesjon for gjenoppbygging av kraftverket og ny reguleringskonsesjon for Næra ble gitt i 1998. I konsesjonsbestemmelsene var minstevannføringene økt, noe som forverret økonomien i prosjektet. Etter en nøye gjennomgang med sikte på å redusere så vel utbyggingskostnader som fremtidige driftsutgifter, ble det likevel besluttet at anlegget skulle gjenoppbygges.

– Jeg vil ikke si at det er god økonomi i dette kraftprosjektet, men hvis vi klarer å holde budsjettet, vil vi havne på en investering på under to kroner pr. MWh, sier prosjektlederen. Kraftverket eies av Hamarregionen kraftverk og Lillehammer og Gausdal energiverk, som har like store eierandeler. Kraftverket vil gi en årsproduksjon på rundt 6,2 GWh.

Labyrintoverløp

Hele prosjektet består av Næra reguleringsdam, som ombygges og automatiseres. Reguleringen er overtatt av Glommens og Laagens Brukseierforening. Kraftverket belastes med cirka 33 prosent av ombyggingskostnadene.

Fra denne dammen slippes vannet i elveleiet ned til kanalinntaket. Her var det tidligere bjelkestengsel. Det er nå forlatt, siden dette måtte betjenes manuelt i en flomsituasjon, og i stedet er det bygd et nytt labyrintoverløp. Dette er kort og godt et overløp lagt i sikksakk for å forlenge overløpet.

Unngå isproblem

Fra kanalinntaket leder en kanal på 1,6 km vannet til rørinntaket. Kanaltverrsnittet er økt for å redusere vannhastigheten. Håpet er at dette skal gi stabile isforhold enn tidligere, da det var isproblemer ved anlegget. Rørinntaket er fullstendig ombygd og senket, for å gardere seg mot isproblemer.

Fra rørinntaket blir vannet ført inn i en nedgravd GUP-rørgate – fiberrør – ned til en rehabilitert kraftstasjon, som får nytt Francis-aggregat og kontrollanlegg. Anlegget skal driftsovervåkes over GSM telefonsamband.