Seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad ved Enova. (Bilde: Joachim Seehusen)
Essendropsgt. 9, Majorstua. Glassfasade. (Bilde: Joachim Seehusen)
KPMG-bygget, Majorstua (Bilde: Joachim Seehusen)
KPMG-bygget, Majorstua. (Bilde: Joachim Seehusen)
Majorstua skole (Bilde: Joachim Seehusen)

Nye bygg sluker energi

Nye bygg bruker 288 kWh/m 2 per år mens bygg fra 1931 eller tidligere kun behøver 201 kWh/m 2 per år.

Tallene kommer fra Enova og gjelder bygg som fortsatt er i bruk og som er oppgradert til moderne standard.

Da dagens Plan og bygningslov ble vedtatt i 1997 lå det en målsetting om å redusere energibruken med 20 prosent. Men kontorbygg bygget i dag bruker 20 prosent mer energi enn bygg som ble oppført før den nye loven trådte i kraft.

Omgår byggeforskriftene

– Vi tror intensjonen i byggforskriftene systematisk omgås ved bruk av energirammemetoden for beregning av energibruk, sier seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad hos Enova. Enova er et statlig foretak etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Energirammemetoden er en av flere metoder som benyttes for å beregne energibruk under prosjektering. Den åpner for bruk av både solvarmetilskudd og personvarmetilskudd, mens den overhodet ikke tar hensyn til kjølebehov.

– Energirammemetoden er helt genial for å unngå krav til isolasjon og den passer godt for moderne bygg med mye glass, sier Gjerstad.

Han mener det er et paradoks at energiforbruket stiger til tross for at de enkelte komponenter i et bygg er bedre i dag enn tidligere når det gjelder energibruk og at også kompetansen er til stede. Utstrakt bruk av glass er en av årsakene til det høye energiforbruket.

En ny forskrift om energibruk er på trappene. Den skulle vært sendt ut på høring i fjor høst, men er forsinket.

– Arkitektene vil få hakeslepp

– Arkitektstanden vil nok få hakeslepp når den kommer, sier forsker og doktorgradsstipendiat Marit Thyholt ved Sintef byggforsk.

I den nye forskriften vil behovet for kjøling bli ivaretatt.

– Det går litt over stokk og stein i dag, med den nye forskriften kan det godt hende at bruken av glassfasader blir redusert, det er avhengig av hvordan glasset benyttes. Arkitektene trenger nok mer kunnskap om hvordan arkitektoniske virkemidler påvirker energibruken, sier Thyholt.

Trygve Krogsæther, arkitekt og rådgiver i Arkitektbedriftene frykter ikke hakeslepp.

– Nei, på ingen måte. Arkitektene har den kunnskapen som skal til, men vi har hatt problemer med å nå frem overfor byggherrene. Vi ønsker den nye forskriften velkommen. Den vil nok føre til at byggherrene må la både arkitektene og rådgiverne få bruke mer tid på energiløsninger. De får jo leid ut sine bygg uansett, sier Krogsæther.

Byggherrene må ta ansvar

Enova ser en klar sammenheng mellom eier-driftsansvarlig og energibruk.

– Ja, der utbygger også bruker byggene, er energiforburket lavere, mens bygg som er prosjektert for utleie har høyere energiforburk. Det skyldes at utbygger da selvfølgelig ønsker lavest mulig investeringer. Enova jobber nå for å dokumentere denne trenden. Krogsæter sitter med det samme inntrykket. – Det har vært et rotterace frem til nå, vi har jo ikke fått lov til å tenke energi, sier han.

Enovas statistikk for energibruk er basert på 9,3 millioner kvadratmeter næringsbygg, som er omtrent åtte prosent av den totale massen i Norge.