VARMETAP: Enova er kritisk til stadig mer bruk av glassfasader i kontorbygg. - Når glass brukes feil øker varmetapet, sier seniorrådgiver Gjerstad. (Bilde: colourbox.com)
(Bilde: Trond Heggelund)

Nye bygg er energiverstinger

  • Kraft

- Det brukes mye mer glass nå enn før. Spesielt i kontorbygg og i hoteller. En glassvegg har fem til seks ganger høyere varmetap enn en tilsvarende isolert vegg, sier Enovas seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad.

- Glass har skylden

Enovas statistikk er klar: Kontorbygg som ble bygd etter 1997 brukte i fjor i gjennomsnitt 78 kWh per kvadratmeter mer i året enn kontorbygg som ble reist før 1930.

- Vi ser nye kontorbygg som har glass fra gesimsen til grunnmuren. Når glass brukes feil øker varmetapet. Det kan føre til at man må bruke mer energi om vinteren til oppvarming og mer energi om sommeren til avkjøling.

- Formidabel økning

I 1997 ble plan- og bygningsloven revidert. Da var det et uttalt mål for myndighetene at energibruken i nybygg skulle reduseres med 20 prosent. Det har ikke skjedd.

- Økningen er formidabel. Dette gjelder spesielt kontorbygg og hoteller. Det samme er ikke tilfellet for nyere grunnskoler og sykehus, sier Gjerstad.

Etterlyser skjerpet kontroll

Enovas seniorrådgiver mener at det er at paradoks at energibruken stiger til tross for at de enkelte komponentene i et bygg har blitt stadig bedre teknologisk med hensyn til energibruk.

- Det planlegges og bygges uten fokus på energieffektivisering. Energibruk i næringsbygg har tradisjonelt hatt lav status, sier Enovas seniorrådgiver, som tror at arkitektene vil få en stor utfordring når de nye tekniske energiforskrifter for bygg kommer.

- Gapet mellom det som bygges i dag og de nye forskriftene er veldig stort, sier Gjerstad, som frykter at forskriftene ikke skal bli tatt på alvor. Enova har derfor etterlyst en skjerpet stedlig kontroll.

- Vi må få kontrollsystemer på plass.

- Feil å legge skylden på glass

Sivilarkitekt NAL i Incudo plan, Margrete Maisey reiser rundt og holder kurs for å øke miljøkompetanse til arkitekter, planleggere og andre aktører i byggsektoren. Hun er både enig og uenig i kritikken fra Enova.

- Både arkitekter og ingeniører kan bli bedre til å bygge energieffektive hus. Det blir feil å legge skylden på glass alene. Det blir et alt for enkelt svar, sier Maisey. Hun viser til at entreprenørene vil ha en høyere utnyttelse av tomtene. Bygningene blir derfor ofte dype, og da må vindusflaten økes for å tilfredstille kravene til dagslys.

- Det er feil å stemple glassfasaden som styggedommen selv, sier Maisey, som mener at byggherren har et betydelig ansvar.

- Det er byggherren som bestemmer. Sluttsbruker er aldri med i diskusjonen. Brukermedvirkning er et fremmedord, sier sivilarkitekten, som ønsker de nye forskriftene velkommen.

- Ja, takk til nye forskrifter. Det er viktig å få satt energieffektivisering på dagsorden, både for arkitekter, ingeniører og utbyggere.