Brann i nattklubben Downtown i Trondheim. Vi har betalt for en gangs bruk på nett og papir (Bilde: Henning Betten, Adresseavisen)
Downtown er huset mellom parabolen og nerby'n (Bilde: Espen Leirset)
På denne verandaen brant det 3. mars. (Bilde: Espen Leirset)
Nerby'n i Trondheim, ungdomsboliger er oppført over eksisterende eldre trehusbegyggelse Hele den bærende konstruksjonen, går visstnok ned i herretoilettet i Downtown og skal visstnok ikke være behandlet med brannhemmende materiale før det ble krevet i ettertid. (Bilde: Espen Leirset)
Nerby'n har adgang fra svalgang. Trappene er eneste rømmingsvei. - I ettertid ser jeg at det burde vært en rømmingsvei også ved enden av svalgangen, sier brannteknisk prosjekterende Johnny Holst. (Bilde: Espen Leirset)
Til venstre: Trine-Lill Johansen, koordinator for tilsynssaker, Trondheim kommune. Anna-Karin Sundberg, leder forebyggende avdeling, Trodnheim brann og redningsetat (Bilde: Espen Leirset)
Inngangen og utgangen av Nerby'n. Skal være neste måte å komme seg helt ut på. (Bilde: Espen Leirset)
TRANGT: Her kommer ikke brannbiler inn. Bak Credo-skiltet sees tilkoplingen til overrislingsanlegg. Her er det ikke mulig for brannvesenet å komme til med stigebil. Her måtte folk hentes av røykdykkere under brannen i Downtown 3. mars 2007. Sprinklertilkoplingen ligger så langt unna at vanskelig å kople til.
Tilkoplingen til sprinkleranlegget. Det nærmeste bilen kan komme er veien ved enden av smuget. Når det er røyk og brann, er det også vanskelig å komme til med folk. (Bilde: Espen Leirset)
Bak luftesjakten lå takkonstruksjonen som vender mot trappen og ville hindre rømming ved brann (Bilde: Espen Leirset)

Nye boliger ble brannfelle

  • Bygg

Nerby'n har allerede vært rammet av brann to ganger. Ved siste brann i mars i år ble marerittet til virkelighet: Beboerne kom seg ikke ut, rømningsveiene var blokkert av røyk. Brannsikkerhet er ett av fem områder BE prioriterer i sitt kontrollarbeid.

– Vi burde nok prosjektert med to rømningsveier, det er plass til en spiraltrapp til, sier Johnny Holst i Teknoconsult som var ansvarlig for den branntekniske prosjekteringen.

Teknoconsult hadde lagt opp til utenpåliggende overrislingsanlegg på to av fasadene for å beskytte mot brann fra den eldre bebyggelsen. Ved brann skulle brannvesenet rykke ut og kople til overrislingsanlegget.



«Hemmelig» overrisling

Men brannvesenet hevder at det ikke har fått informasjon om dette.

– Det stemmer, vi har til nå ikke fått noen søknad eller skriftlig informasjon, bekrefter Anna-Karin Sundberg, leder for forebyggende avdeling ved Trondheim Brann og Redningstjeneste.

Sundberg forteller også at tidlig utløsning er helt essensielt for at fasadesprinkling skal virke. – Her kan en brann i nabobygningene bli ganske stor før vi får koplet til fasadesprinklingen. Det beste hadde vært automatisk tilkopling.

Sundberg kan vise til rapporter som viser at fasadesprinkling ikke er godt nok, og at det er lite dokumentasjon på at det virker. – De prosjekterende tar ofte utgangspunkt i amerikanske tall, men der er forholdene annerledes.



Avviser

Johnny Holst i Teknoconsult bekrefter at det ikke er sendt noen formell søknad. – men brannvesenet har både godkjent den manuelle overrislingen og fått skriftlig informasjon, sier han. – Vi diskuterte dette med brannvesenet og fikk muntlig aksept for manuell overrisling. De har også fått samtlige versjoner av prosjekteringsrapportene.

Holst sier at i 2002-2003 var det et regime for bruk av manuell overrisling i Trondheim. – I ettertid ser jeg at vi burde brukt automatisk, det tar for lang tid før brannvesenet kan kople til, sier Holst.



Trekke tilbake brukstillatelse

Så sent som 29. mars i år skrev Trondheim Brann og Redningstjeneste et brev til kommunen der brannsjefen selv reiste tvil om kravene til brannsikkerhet i teknisk forskrift var ivaretatt.

Dette var ikke første gang. 31. august 2005 sendte Anna-Karin Sundberg en e-post til kommunen der hun skriver at: det etter brann- og redningstjenestens vurdering ikke er dokumentert at kravene i teknisk forskrift er ivaretatt. Det samme mener byggesakskontoret i Trondehim kommune, som i brev til BE i januar 2006 reiser tvil om Teknoconsults «evne til å dokumentere eller fremvise at plan- og bygningslovens krav og vilkår er oppfylt innenfor det ansvars/arbeidsområdet foretaket har fått tillatelse for».

Leilighetskomplekset er utradisjonelt, og det er knapt mulig å benytte forhåndsgodkjente standardløsninger. – Det var en uhyre komplisert brannteknisk prosjektering, sier Sundberg.

Ved en brann skal beboerne i øverste etasje gå ut på svalgangen, og derfra gå ned en spiraltrapp. – Men takkonstruksjonen i nabobygget var den ene veggen i spiraltrappen i øverste etasje. Ved en brann der ville ingen kunnet bruke trappen, påpeker Sundberg.

Sundberg foreslo allerede i august 2005 å trekke den midlertidige brukstillatelsen tilbake, uten å bli hørt av kommunen.



Kritiserer kommunen

– Skulle disse bygningene overhodet vært bygget?

– Vi ser i ettertid at det i hvert fall ikke har vært uproblematisk. Brann i eldre, tett trehusbegyggelse er uhyre komplisert, sier Sundberg.

Johnny Holst er mer kritisk. – Kommunen så kompleksiteten allerede da de ga rammetillatelse i 2004. Allerede da burde de ha flagget uavhengig kontroll.



COWI

Etter at brann og redningstjenesten hadde bedt om uavhengig kontroll, på et tidspunkt da bygningene var praktisk talt ferdigstilt, henvendte entreprenøren Veidekke seg til Cowi, som tok jobben.

Det var ingen fornøyelse for Hege Annie Tryggestad hos Cowi. – Vi ble kalt inn til et møte hos kommunen kl.11:30 en fredag. Da fikk vi beskjed om at vi måtte ned å se på bygget, gjøre en vurdering og fortelle hva som skulle gjøres før kl.14:30 samme dag, vi hadde ikke engang sett tegningene.

Tryggestad følte seg under sterkt press. – Enten måtte vi bli ansvarlige for å kaste beboerne på gata før helgen, eller så måtte vi si nei til oppdraget, og da ville de bli kastet på gata likevel. Brannvesenet ringte oss også, og sa at om ikke vi kom opp med noe, ville beboerne bli kastet ut.

Cowi kom opp med tre strakstiltak som sikret at beboerne ikke ble kastet ut. – Det er jo også et spørsmål om man skal bygge hus over alt, eller om man av og til skal si at her går det ikke an, sier Tryggestad.

– Vi var ikke sikre på om beboerne var trygge, og ba derfor entreprenøren Veidekke om å sette i verk strakstiltak, ellers måtte beboerne ut, bekrefter Trine-Lill Johansen, koordinator for tilsynssaker i Trondheim kommune.



Faglig uenighet

Holst etterlyser en helhetlig brannplan for de delene av Trondheim sentrum der det er tett trehusbegyggelse. – I dag overlates en altfor stor del av ansvaret til private. Vi, og arkitektene, må få noe mer håndgripelig å forholde oss til.

Ifølge Holst har Teknoconsult bare brukt anerkjente analysemetoder og preaksepterte løsninger. – Men det er faglig uenighet om hva som er gangbar mynt når det gjelder passive og aktive tiltak. Fasadesprinkling slik vi har brukt er blant annet nevnt i skriv fra BE.



Trekker ferdigattest

Nå har kommunen gjenåpnet saken. – Vi baserte vår ferdigattest på kontrollerklæringer fra både Cowi og Teknoconsult. Kommunen kan ikke sitte med ekspertise innen alle områder. Når to forskjellige selskaper med høyeste godkjennelse har sagt at alt er i orden, må vi kunne stole på det, sier koordinator for tilsynssaker, Trine-Lill Johansen i Trondheim kommune. Hun forteller at kommunen nå har bedt om dokumentasjon fra Cowis undersøkelser og sendt et brev til entreprenøren Veidekke med varsel om at Nerby'n kan være et ulovlig tiltak. Konsekvensene kan bli at ferdigattesten trekkes tilbake.

Erfaringene fra Neby'n har ført til at Trondheim kommune nå har endret rutinene og ber om uavhengig kontroll på et tidlig stadium for en rekke bygg. Johansen presiserer at Nerby'n behandles etter plan- og bygningsloven og ikke etter brannvernlovgivningen, selv om brannproblematikken står sentralt.