- Noen må starte, og det har vi nå gjort, sier Elin Wikmark Darell, IT-ansvarlig i Værnes-regionen.

BO LENGER HJEMME

Ny teknologi erstatter «varme hender»

I 2050 vil det kun være 2,5 yrkesaktive per pensjonist. Ny teknologi skal sikre at eldre blir tatt vare på.

STJØRDAL/OSLO: Sæbø er en av 11 pleietrengende i Stjørdal og Selbu, de første kommunene i Norge som tester ut «Bo lenger hjemme»-­teknologien fra Visma og Telenor Objects.

Deler av teknologien har eksistert lenge.

Det nye er at en rekke sensorbaserte alarmer, som måler alt fra bevegelse, temperatur, fall, vannlekkasje og dører som åpnes, sender informasjon som havner direkte inn i brukerens elektro­niske pasientjournal.

Potensialet for sparte «varme hender» er stort.

Les også: Her er din nye kreftlege

Ny omsorg

– Bare her i Stjørdal trenger vi 90–100 flere syke­hjemsplasser i 2030, dersom vi skal fortsette gjøre ting på den måten vi gjør i dag. Vi er nødt til å tilrettelegge slik at innbyggerne kan bo hjemme lenger. Pårørende må stille opp mer og frivillige må hjelpe til på en annen måte i fram­tiden, og innbyggerne skal føle seg trygge, sier IT-leder i Værnesregionen, Elin Wikmark Darell.

Hvis Sæbø faller ut av sengen, sender fall­sensoren på armen, eller den tidsstyrte bevegelsessensoren under senga, et alarmsignal som havner i Sæbøs pasientjournal. Hjemmesykepleien får alarmen inn i elektronisk pasientjournal på hvert sitt nettbrett.

En av dem tar ansvar for alarmen og rykker ut til Sæbø. De andre i teamet får automatisk beskjed om at oppdraget er tatt hånd om.

Når 66-åringen har fått hjelp, skriver hjemmesykepleieren rapporten inn i pasientjournalen på stedet. Direkte sporbart og oversiktlig arkivert for ettertiden. Sæbø har fått raskere hjelp, hendelsen er dokumentert og hjemme­sykepleieren er klar for nye oppdrag uten å måtte dra inn på kontoret for å skrive rapport.

Når 66-åringen har fått hjelp, skriver hjemmesykepleieren rapporten inn i pasientjournalen på stedet. Direkte sporbart og oversiktlig arkivert for ettertiden. Sæbø har fått raskere hjelp, hendelsen er dokumentert og hjemme­sykepleieren er klar for nye oppdrag uten å måtte dra inn på kontoret for å skrive rapport.– Hjelpen kommer raskere nå enn før, sier Parkinson-rammede Gunnbjørg Sæbø (66) ved Stjørdal bosenter.

Les også: Slik vil ny teknologi forandre helsevesenet

Eldrebølgen

«Bo lengre hjemme» kan være et av mange svar på utfordringene Norge står overfor i den kommende eldrebølgen.

I 2050 vil det kun være 2,5 yrkesaktive per pensjonist, ifølge Statistisk sentralbyrå. Skal eldreomsorgen fungere som i dag, må en av tre unge ta en helsefaglig utdannelse.

– For å lykkes med velferdsteknologi må man tilby helhetlige løsninger. Sensordataene kan ikke ligge på forskjellige servere, da er det vanskelig å holde god oversikt. Vi lover helhetlig løsning fra sensor via kommunikasjon og data­samling og helt inn i pasientjournalen, sier produkt­ansvarlig Leif-Inge Jakobsen i Visma.

Foreløpig har Selbu og Stjørdal tatt i bruk tre–fire sensorer, men mulighetene er mange og vil bli flere i framtiden.

Direktemåling av blodtrykk og blodsukker kan spare mye ressurser. Pårørende kan kobles til systemet og avverge at en pasient med demens forlater hjemmet, eller at det oppstår vannlekkasje i boligen.

Direktemåling av blodtrykk og blodsukker kan spare mye ressurser. Pårørende kan kobles til systemet og avverge at en pasient med demens forlater hjemmet, eller at det oppstår vannlekkasje i boligen.Helhetlig: Leif-Inge Jakobsen, produktansvarlig i Visma Unique AS, mener nøkkelen til velferdsteknologi er helhetlige løsninger.

Les også: Språkteknologi kan spare to milliarder trygdekroner

I startgropen

– Det eneste som er sikkert er at om to år ser dette helt annerledes ut. Men noen må starte, og det har vi nå gjort, sier Darell.

Velferdsteknologi har vært på markedet lenge, men det er relativt nytt at det offentlige Norge tar i bruk produktene.

– Det finnes et mylder av nyttige dingser som ville gjort hverdagen enklere for oss. Norske kommuner opplever press fra leverandører som vil selge sin teknologi, men det hviler et stort ansvar på oss når det kommer til å velge de riktige og de tryggeste produktene, sier Wikmark Darell.

Les også: Ny krem stopper de farlige bakteriene

Etterlyser konkurranse

Knappe to måneder inn i testperioden opplever Darell at teknologien, når den blir tilpasset hver enkelt bruker, øker tryggheten og kvaliteten på kommunens tjenester. Samtidig ser hun behovet for økt konkurranse på leverandørmarkedet.

– Vi ønsker oss mer fleksible sensorer, til­passet til vårt behov. Vi håper det etter hvert blir mer konkurranseutsetting på pris og kvalitet, slik at vi kan velge den løsningen som er best tilrettelagt for oss. I dag er det få, men store aktører som selger det meste til helsesektoren, sier Darrel og viser til at det i dag bare er tre aktører som leverer pleie- og omsorgssystem til norske kommuner: Tieto Enator, Acos og Visma.

Velferdsteknologi som ikke virker slik den skal, betyr merarbeid for allerede travle helse­arbeidere. Hjemmehjelpen trenger for eksempel ikke beskjed dersom en pasient med bistandsbehov går ut av sengen på natten, for så å returnere etter 10 minutter.

Les også: Åpner for å passe på demente med GPS

Krevende

– Vi trenger mer intelligente sensorer som snakker­ med hverandre, og det må også systemet som tar i mot og tolker alarmene. Er det bevegelse i gangen etter at ytterdøren er åpnet, trenger ikke alarmen å gå. Det samme om en pasien­t går ut av sengen om natten. Er pasienten tilbake i sengen etter fem–ti minutter, trenger vi ikke varsling, sier Darrel, som også etterlyser offentli­ge standarder for leverandørteknologien.

– Jeg vet at det er krevende å tilby det kommunene har behov for. Men de leverandørene som vinner i dette markedet vinner mye i framtiden, mener Darell.

Slik kan teknologien legges opp.
– Jeg vet at det er krevende å tilby det kommunene har behov for. Men de leverandørene som vinner i dette markedet vinner mye i framtiden, mener Darell. Slik kan teknologien legges opp. Nyhetsgrafikk.no

Les også: Slik ser influensa ut