Trivsel: Både prosjektleder Ole Gunnar Jakobsen og operatør ....************** trives i det nye kontrollrommet. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)
Mange skjermer: Operatør *******-----''''*** ser alt som skjer ute på anleggene. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)
Bedre oversikt: Prosjektleder Ole Gunnar Jakobsen og informasjonssjef Dag Arthur Aasbø har god oversikt over Borregaards fabrikkområde. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)
Enormt: Borregaards fabrikkområde strekker seg over tre kilometer. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)

Ny standard for integrert produksjon

  • produksjon

Fjernstyrt tømmerindustri

Borregaard driver ingen tradisjonell tømmerproduksjon. Selskapet er verdens ledende aktør innen trebaserte kjemikalier og produserer flere ulike spesialprodukter av tømmer. Ettersom all produksjonen baserer seg på samme råvare, er de ulike anleggene innlemmet i et avansert nettverk hvor én stans kan utløse en dominoeffekt og forplante seg til alle anleggene. Derfor besluttet Borregaard å styre vannverket, fyrhuset, renseanlegget, forbrenningsanlegget for flytende biobrensel (Alva) og det nye SO 2 -anlegget fra ett og samme kontrollrom.

Omfattende produksjon

Borregaard produserer blant annet spesialcellulose, ligninprodukter, finkjemikalier til farasøytisk industri, vanillin, etanol, natronlut, saltsyre og blekekjemikalier. Alle produktene produseres fra tømmer. I 2004 hadde selskapet 1000 ansatte og en omsetningen 2,5 milliarder kroner.

– Da vi skulle bygge et nytt vannverk og et SO 2-anlegg, bestemte vi oss for å gjøre noe med kontrollfunksjonen. Fjernstyring av flere anlegg fra ett kontrollrom har lenge vært vanlig innen offshore-virksomheten. Men vi beveget oss inn på relativt upløyd mark når vi overførte dette til vår virksomhet, sier Ole Gunnar Jakobsen, produksjonssjef i Borregaard.

Lavere kostnader

Jakobsen mener at koordinering av kontrollfunksjonen har ført til betydelig lavere kostnader.

– Det nye systemet kostet 10 millioner å implementere, men ettersom vi skulle bygge to nye anlegg, ville det blitt omtrent de samme kostnadene med separate kontrollrom.

– Vi har kuttet 24 årsverk uten å redusere sikkerheten. Og besparelsene har vært så store at vi nå vurderer om løsningen kan videreføres på andre anlegg hos oss. Men det må i så fall tas i forbindelse med nødvendige oppgraderinger, sier produksjonssjefen.

Bedre arbeidsmiljø

Storkontrollrommet ligner et moderne kontorlandskap. Det er romslig, samtidig som operatørene sitter nær hverandre. Jakobsen forteller at operatørene er fornøyde med den nye løsningen.

– Ingen ønsker seg tilbake fordi alle forstår hvor viktig det er å kommunisere. Samtidig trives de sammen. Dette er personer som har sittet mutters alene på hvert sitt rom. Det er klart de liker seg nå, sier Jakobsen.





Driftsikkerheten har gått opp

Tidligere måtte Borregaard ha full vedlikeholdsstans hver 6. måned. Nå kan de holde produksjonen i gang i 18 måneder før en stans er nødvendig.

– Operatørene satt i hvert sitt kontrollrom med telefonen som eneste måten å kommunisere på. Nå kan de sitte samme og se på den samme skjermen. Det sier seg selv at økt kommunikasjon og bedre oversikt fører til færre driftsstans. I tillegg har vi innført feltinstrumentering hvor anlegget selv vurderer sin egen tilstand og gir tilbakemelding til systemet, sier Jakobsen.

Større kompetansekrav

Omleggingen stiller større krav til kompetanse. Derfor har Borregaard satt i gang et omfattende opplæringsprogram med målsetting om at hver enkelt skal kunne kjøre alle anleggene innen 2008.

Foreløpig kan alle kjøre minst to anlegg hver. Jakobsen forklarer at det ikke har vært motstand mot opplæring. – Dette er eksperter som liker å lære nye ting. Det er slike holdninger som gjør norsk industri konkurransedyktig i framtiden, sier han.