Ny retning for EU-forskning

Av dette er 104 milliarder kroner satt av til åtte tematiske rammeprogrammer.

- Dette programmet gir et uhyre godt tilbud til norske miljøer. Det er bredsprektret og har mange pogramlinjer som passer norsk forskning, sier Gard Titlestad, forskningsrådgiver i den norske EU-delegasjonen i Brüssel.

Enighet om hovedlinjene



- Det er enighet om hovedlinjene og budjsettet. Endringene vil nok være på lavere nivå, antyder Titlestad.

Gjennom Crest, som er EUs forskningskomite har Norge kunnet fremme sine synspunkter. Norge er fullverdig medlem i Crest. Fra norsk synspunkt ser det sjette rammeprogrammet ut til å bli bedre enn de tidligere. Mye av fokuset er rettet mot områder av norsk interesse, blant annet er marin forskning gitt større plass.

Forslaget fra EU-kommisjonen har vært gjennom mer enn 600 endringsforslag fra parlamentet og omfattende politisk og faglig behandling i medlemslandene. Belgia har arbeidet hardt for å få alt på plass i tide, slik at de første utlysningene kan komme i annet halvår 2002. Tildeling av midler skjer fra 2003 for å unngå at bevilgning av midler stanser når EUs 5. rammeprogram løper ut ved årsskiftet.

Spania usikker



Det knytter seg en viss spenning til om Spania, som overtar formannskapsvervet ved årsskiftet, vil vise den samme entusiasmen. Spanske myndigheter har allerede uttalt tvil om tidsrammene holder.

Det sjette rammeprogrammet er mer enn en fornying og videreføring av det femte. Programmet bygger på visjonen om Europa som ett forskningsrom, european research area og legger opp til langt større tverrfaglighet og kopling mellom de forskjellige programmene.

De åtte rammeprogrammene er: