Oppdager oljesøl: Laseren montert på Kystverkets nyeste skip, oljevernberedskapsfartøyet OV «Skomvær». (Bilde: Nils Erik Langva)
Ambisjon: – Vi har nå potensial for å revolusjonere detekteringen av oljesøl, sier forskningssjef, Ottar L. Osen i LCD Industries, og peker på selve laserøyet, nede til venstre på boksen. (Bilde: Nils Erik Langva)
Laserens «innmat». (Bilde: ICD Industries)

ICD INDUSTRIES

Ny laserdetektor oppdager oljesøl i islagt farvann

Laserdetektoren

  • Partnere i utviklingen er ICD Industries i Ålesund (65 ansatte), LDI Innovation i Estland og Faster Imaging i Oslo (eid av ICD Industries), og dessuten med støtte fra Høgskolen i Ålesund.
  • HLIF LiDAR-teknologi( Hyperspectral Laser Induced Fluorescence, Light Detection And Ranging (lys versjon av radar)
  • Kan detektere svært små konsentrasjoner av olje, noen få deler per million (PPM)
  • Detekterer olje på overflaten, emulgert olje, oppløste fraksjoner og nedsunket olje.
  • Kan detektere ned til tre meters dyp.
  • Måleavstand opp til 50–100 meter/inntil 45 graders vinkel mot havoverflate.
  • Tilfredsstillende funksjon i aktuelle klima- og værforhold.
  • Kan detektere olje også i farvann med is.
  • Spektralanalyse brukes til typebestemmelse av oljen.
  • Sample rate: 10 spektrum pr sekund
  • Detekterer 500 kanaler, ultrafiolett og synlig lys
  • Automatisk utskifting av gass til laser. Etterfylling 1 gang pr år.
  • Effekt: 250 VA
  • Størrelse: 65 cm x 45 cm x 37 cm. Vekt: 43 kg.

ÅLESUND: En pilotlaser ble nylig montert om bord på Kystverkets nyeste skip, oljevernberedskapsfartøyet OV «Skomvær».

Forskningssjef Ottar L. Osen i ICD Industries forteller at selve laseren bygger på kjent teknologi som til nå har vært forbeholdt store laboratorier, men at ICD nå har utviklet en kompakt og rimeligere laser som åpner for mange applikasjoner utenfor laboratoriene.

Anvendelsen til kartlegging av oljesøl har potensial til å revolusjonere leteresultatene.

Dagens radarteknologi, enten den installeres i skip, fly eller satellitter, «ser» oljen som rolige områder på sjø med bølger eller krusninger, ganske enkelt fordi olje på bølger er dempende sammenlignet med omgivelsene.

Den nye teknologien analyserer i stedet molekylstrukturer, og kan dermed også se hvilken oljetype det er snakk om.

Les også: Nå blir «tjukkaser» nektet å fly offshore

Ned i vannmassene

Et kompliserende forhold i jakten på oljeutslipp er at oljen synker ned til en meters dybde etter bare tre timer, og at den kan bli liggende lenge på denne dybden. Store deler av oljesølet vil derfor være usynlig for tradisjonelt leteutstyr etter kort tid.

Den nye laseren ser nedover i vannmassene.

– Vår løsning har flere fordeler sammenlignet med radar/IR (infrarød detektor). Vi måler tilstedeværelsen av oljemolekyler, andre detekterer fravær av kapillærbølger og endring i emissivitet, altså indirekte målinger. Fravær av kapillærbølger kan også skyldes områder uten vind eller lignende. På samme måte kan endringer i emissivitet skyldes mange andre fenomener enn olje, som eksempelvis fytoplankton, sier Osen.

På grunnlag av frekvensspekteret kan laseren analysere oljen og typebestemme den.

– Det er for eksempel viktig å vite om det er råolje, et raffinert produkt eller naturlige organiske materialer, som fytoplankton. Ut fra oljetypen kan en lettere fastslå om forurenser er en oljeinstallasjon, et skip eller annet. Så er det også slik at vi med denne teknologien får et bedre estimat av mengden olje i vannet, sier Osen.

Les også: Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

Laseren utvendig, med ICD Industries

Reduserte kostnader

En utfordring i utviklingen har vært å lage sensoren kompakt og autonom. Men også å senke kostnadene vesentlig og skaffe egnede komponenter. Dermed er en god del av komponentene produsert av ICD Industries selv.

Utviklingen har foregått i Ålesund (sanntids styresystem), Tallinn (HLIF LiDAR) og Oslo (offline kartteknologi, som er gjennomført av Faster Imaging).

Prosjektet startet for ti måneder siden og skal avsluttes innen 2016. Dette arbeidet inngår som delaktiviteter i to prosjekter som til sammen har en totalramme på nesten 20 millioner kroner. Utenriksdepartementet (Barents 2020) og Enterprise Estonia/Norway Grants (Green Industry Innovation) gir økonomisk støtte.

Markedene man sikter seg inn mot er i første omgang oljeselskaper og beredskaps- og miljømyndigheter. Aktørene mener imidlertid at laseren har mange andre anvendelsesområder.

– På lang sikt vil vi jobbe med å lage sammensatte sensorer basert på flere teknologier, og dernest tilpasse sensoren til andre plattformer og nye anvendelsesområder.

Les også: Oljevarsler fikk sparken på dagen

Kystverket er spent

– Vi ble kontaktet med spørsmål om å bistå med båt i en testfase over to år. Vi er generelt veldig opptatt av FOU-aktiviteter. Derfor syntes vi at det å være med på utvikling av potensielt bedre deteksjonsutstyr i oljevernsammenheng hørtes veldig lurt ut, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik.

– Hvordan vurderer dere løsningens fremtidsmuligheter?

– Det er spennende å få høstet erfaring av hva markedet kan tilby i fremtiden, det vil si potensiell sanntidsdeteksjon av partikler i sjø eller på is, og ikke minst vedrørende det å detektere olje etter at den har sunket under vannoverflaten, noe som er vanskelig med dagens utstyr. Hvis det lanseres et nytt produkt, vil Kystverket vurdere hvordan dette kan utnyttes i den totale oljevernberedskap, sier Slotsvik.

Les også:

Derfor må mobilene bo på hotell

Det norske-sjefen følte seg sabotert av egne ingeniører

Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben