Ny kraft fra Trysilelva

  • energi

Det gamle kraftverket hadde en årlig produksjon på ca.

10 GWh. Verket utnyttet et fall på 7,5 meter og hadde to aggregater med en samlet effekt på 1500 kW og en samlet slukeevne på 20 kubikkmeter i sekundet.

I juli i fjor stoppet produksjonen av kraft i Sagnfossen. Både maskin- og elektriske installasjoner i det gamle verket fra krigsårene var nedslitt. En opprusting måtte til for å opprettholde kraftproduksjonen.

Samtidig ønsket eieren Hedmark Energi Kraft AS å utnytte fallet og vannføringen på en bedre måte. Det nye verket vil ha en årlig produksjon på 34 GWh. Det representerer en tredobling fra det gamle verket. Kraftverket ligger ca. 20 sør for Innbygda. Nå står kraftstasjonsbygningen klar, og når dette leses, har monteringen av turbinen startet.

Vernet vassdrag

Trysilvassdraget ble vernet i verneplan for vassdrag i 1973.

- Dette gjorde at det har tatt tid å komme frem til en utforming av et nytt verk som ble akseptert, sier direktør Odd Johan Olberg i Hedmark Energi Kraft. Med denne utbyggingen vil det renne vann over dammen fra mai til ut september.

Vassdraget starter i Femunden og renner gjennom Engerdal og Trysil over til Sverige der elva skifter navn til Kläraelv. På norsk side er det to kraftverk i tillegg til Sagnfossen, Lutufallet ved grensen til Sverige og Hylla kraftverk i Engerdal kommune.

I

Holdet budsjettet

- Det er ikke noe stort anlegg, men med lav fallhøyde blir det likevel litt størrelse på anlegget, sier Olberg. - Det er beregnet til å koste rundt 63 millioner kroner, og vi ligger godt an til å ende på rundt denne summen, sier han.

Det nye verket får en saktegående kaplanturbin med en diameter på 3,5 meter og en ytelse på 6,2 MW. På full last vil den nye turbinen ha en slukeevne på 75 kubikkmeter i sekundet. Med opprustningen vil fallhøyden øke rundt to meter. Dette oppnås ved å heve overvannet en meter og senke undervannet rundt en meter. Den berørte elvestrekningen oppstrøms vil øke fra ca. 250 meter til 950 meter.

- Det er ikke mange som vil merke endringene i fallhøyden, mener Olberg. Det er relativt bratte elvekanter både oppover og nedover fra verket. Nedstrøms er det gravd ut en ny kanal for å utnytte meteren i undervannet.

Spesiell damløsning

Det gamle verket hadde et betongoverløp som var 150 meter langt.

- Vi så på metoder for å bruke dette videre og har valgt en spesiell løsning, sier Olberg. Luka er utviklet i USA, og Sagnfossen er første kraftverk i Nord-Europa til å bruke denne typen.

Luka består av mange gummipølser med stållemmer montert foran. Gummipølsene er ca. fem meter lange og får tilførsel av luft fra rør innstøpt i betongterskelen. I Trysilelva er det en skikkelig stor isgang hver vår, og de må ha noe som tåler isen. Da slippes lufta ut av gummipølsa og stållemmene legger seg over og beskytter gummipølsa. I Sagnfossen monteres det tre slike damluker.

Litt spesielt er at det i stedet for en fisketrapp skal lages en fiskebekk.

- Det blir et fint anlegg rent landskapsmessig og koster oss en del ekstra penger. Vi bygger en bekk som starter oppstrøms og som går gjennom den gamle dammen og ned i kanalen for utløpet. Det skal også plantes til slik at jeg tror det blir et svært fint anlegg når alt gror til, sier Odd Johan Olberg.