Begge kraftverkene ligger i Sjåk kommune. Anleggsarbeidet startet for vel ett år siden.
Byggetiden er fire år og de to verkene vil koste i underkant av en milliard kroner.
Opplandskraft DA eier 80 prosent i utbyggingen, mens Tafjord Kraftproduksjon AS eier resten.
Vannkraft Øst står for drift og vedlikehold av i alt 40 kraftstasjoner i Dokka/Valdres, Gudbrandsdalen og Hedmark. Selskapet eies av åtte kraftselskaper og har 200 ansatte.
Framruste kraftverk utnytter det 325 meter høye fallet i elva Framruste fra Raudalsvatnet til utløpet i Pollvatnet i Otta. Kraftstasjonen legges i fjell hvor det skal installeres et aggregat med ytelse 76 MW ved en maksimal driftsvannføring på 27 kubikkmeter i sekundet.
Øyberget kraftverk utnytter det ca. 150 meter høyet fallet i elva Otta fra Heggebotnvatnet til utløpet i foten av Dønfossen. Kraftstasjonen legges i fjell, og det installeres tre aggregater med samlet ytelse 95 MW ved en maksimal vannføring på 75 kubikkmeter i sekundet.
Mange aktører
Fra sommeren i fjor og ut dette året er anleggsarbeidet på topp med rundt 150 mann i arbeid. En tredel av arbeidsstokken kommer fra vertskommunene Sjåk, Vågå og Lom.
- Vi har 12 leverandører fra 13 forskjellige land. Det er en utfordring å få delene til riktig tid og i riktige dimensjoner, sier prosjektleder Kai A. Sørbråten i Vannkraft Øst AS
Raudalsvatnet er reguleringsmagasinet til Framruste kraftverk. Normalt er Raudalsvatnet fullt i august - september. Fylling sikres selv om det er lite snø på grunn av bresmelting på ettersommeren og høsten.
Fleksible anlegg
Framruste kraftverk er planlagt med relativt stor effektinstallasjon med en vertikal Francisturbin på 76 MW. Et viktig argument for dette er muligheten for døgnregulering med stopp noen timer på natten, eventuelt redusert last i lavprisperioder selv ved en tappeperiode på bare fire måneder. Et annet argument er redusert vanntap i perioder på sommeren med mye nedbør eller i perioder med bresmelting.
I tillegg til Raudalsvatnet utgjør Breidalsvatnet magasin for Øyberget kraftverk. Tilsiget til Breidalsvatnet har derfor lav reguleringsgrad. Sammen med tilsig fra et uregulert felt, renner vannet ned i Heggebottvatnet som danner inntaksmagasin for Øyberget kraftverk.
Maskininstallasjonen skal bestå av tre ulike store vertikale Francisturbiner på henholdsvis 63, 27,5 og 9 MW. Turbinene er direkte tilkoblet hver sin synkrongenerator på henholdsvis 70, 31 og 10 MVA. Av hensyn til isforholdene og mulig erosjonsfare må kraftverket kjøre forholdsvis jevnt. På grunn av mye og dels varierende tilsig spesielt i sommerhalvåret, vil likevel produksjonen variere betydelig
I rute
Det pågår sprenging av tunneler. Alt tunnelarbeid for Øyberget skal være ferdig på forsommeren. De tre sugerørene i stasjonshallen er på plass.
- Vi har montert den første tromma og skal montere de to neste før støpearbeidene går oppover i stasjonen. I april i år skal vi ta i mot generatorer og øvrig elektrisk anlegg, forteller Sørbråten.
Framruste -utbyggingen kommer etter. Der arbeider Veidekke som har kontrakt på anleggsarbeidene med å sprenge ut stasjonshallen. - Tunnelarbeidet er også startet oppover mot Raudalsmagasinet, forklarer prosjektlederen.
Selv med en undervurdering av spenninger i fjellet, går anleggsarbeidet som planlagt. - Det er ytre ting som tyder på at det er gravitasjonsspenninger i fjellet. Det kan vi se på ansamlinger av stein overfor der kraftstasjonen bygges i Øyberget. Det trodde vi hovedsakelig skyldtes gravitasjonsspenninger, men det har vist seg at vi har hatt mer tektoniske spenninger enn det vi hadde håpet, sier Sørbråten.
Mer sikring
Han poengterer at dette ikke ødelegger budsjettet selv om det medfører høyere sikringsomkostninger. Totalt ligger utbyggingsprisen på 2 kr/kWh.
Som følge av Øvre Otta-utbyggingen må det bygges 70 km ny 145 kV kraftledning fra Vågåmo til Skjåk. I dag går det en eksisterende 66 kV linje fra kraftverket Sjåk I til Vågåmo. Den gamle linjen blir tatt ned, men de gamle stolpefestene blir brukt til den nye linja.
Traséen går gjennom områder der det ferdes villrein. Derfor skal det gjennomføres et prosjekt sammen med Nord-Gudbrandsdal villreinutvalg. Det skal gå over 15 år for å se på virkningen av den nye kraftlinjen.
Nytt kontrollkonsept
ABB skal levere sitt nye kontrollanleggskonsept IndustrialIT til kraftstatsjonene. Det er utviklet kontrollsystemer for vannkraftformål basert på en generell automasjonsplattform for industriformål.
- IndustrialIT er dagens automasjonssystem fra ABB som erstatter det tidligere ABB Master og Advant Control-systemene. Dette åpner for utstrakt bruk av standard industrifelt-busser og muliggjør integrasjon mot annen verdifull programvare innenfor IndustrialIT-konseptet, opplyser Roald Kleivi hos ABB, Divisjon Kraft.
I tillegg skal ABB blant annet levere generatorbrytere, isolerte skinner for generatoruttakene, 24 kV koblingsanlegg, AC/DC-hjelpekraftanlegg, databasert kontrollanlegg og vern, magnetisering og spenningsregulering, 24 kV og 145 kV kabel.
Integrasjon mot vern, som kommuniserer på ABBs vernbuss LON som er en optisk buss, utføres med produktet PCU400 som er en generell protokollomformer med en rekke grensesnitt for ulike protokoller både mot stasjonsnivå og driftsentralnivå.
- Denne blir også brukt som frontende i driftsentraler og man får derfor en gevinst ved å ha samme hard- og programvare lokalt i anleggene som det man har i driftsentralen, sier Kleivi.
