SIKRESTE: BP startet boring av den førte avlsatningsbrønnen 2. mai. Om ca. tre måneder er de nede i brønnen og kan fjerne trykket opp mot det skadde og ødelagte utstyret. (Bilde: BP)
PYNT: En sveiser i full gang med å lage en ny "hatt" som skal samle opp olje fra den ukontrollerte brønnen i Mexicogiolfen. (Bilde: Petty Officer 3rd Class Patrick )

Ny brønn må til

  • Olje og gass

Macondo-feltet

BP er operatør for Blokk 252, Mississippi Canyon (Macondo)

Vanndyp: 1.500 meter

Boredyp: Ca. 5.000 meter

Ulykken: Transocean-riggen Deepwater Horizon eksploderte tirsdag 20. april. 11 personer døde. Boreriggen var i ferd med å avslutte boreoperasjon og stenging av en brønnen. Halliburton sto for sementering og plugging av brønnen. Riggen brant i to døgn før den sank. Ca. 5.000 fat olje lekker ut fra hull i riseren på havbunnen. Blowout preventeren (BOP) fungerte ikke som den skulle.

På kort sikt kan trakt som samler opp utslipp begrense skadene. Forsøk på å koble seg på stigerøret eller sikkerhetsventilen (BOP), kan være problematisk og antakelig ikke temme den løpske brønnen.

Varig løsning på problemet for BP er mest sannsynlig å bore en ny, permanent brønn. Det arbeidet tok til 2. mai. BP regner med at det vil at tre måneder før de har boret seg inn i brønnen og dermed avlastet trykket.

Mangler fakta

– Så lenge vi ikke vet nøyaktig hva som forårsaket ulykken, er det vanskelig å si hvilke løsninger på å kontrollere brønnen som vil fungere, sier professor Sigbjørn Sangesland ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU.

Han mener derfor at en avlastningsbrønn er det sikreste.

Professor Martin Landrø ved samme institutt er enig og viser til Saga Petroleums tilsvarende problem på brønn 2414 ved Benin i 1989. – De fikk ikke kontroll på brønnen før de fikk boret en avlastningsbrønn. Trykkforholdene var omtrent de samme, rundt 1000 bar, sier Landrø.

Sminker på utslipp

BP måtte gi opp å samle olje fra utslippet med en stor trakt. Det ble dannet hydrater (ispropper) som blokkerte stigerøret BP ville ta oljen opp til overflaten. Nå skal de forsøke med en mindre «hatt» og koble den til borerør. Det vil at to uker før den kommer på plass.

Sangesland tror BP ved å bruke en mindre hatt som hindrer oljen med mye gass i å få kontakt med vann og samtidig pumpe ned frostvæske, kan samle opp veldig mye av oljen.

En mulighet som også vurderes er å koble seg på brønnhodet med en T-ventil – det vil si bore seg inn på røret og sette på en ventil som leder oljestrømmen opp og over på et skip. Det vil hindre utslipp i påvente av avlastningsbrønnene.

– Det er snakk om skadebegrensninger. BP er nødt til å jobbe med flere alternativer samtidig, sier Sangesland.

Brønnspark

Professor Landrø opplyser at mellom 10 og 15 prosent av samtlige sementeringsjobber for brønnkomplettering er mislykket. Da kan du få «kick» med utblåsing av gassbobler, også kalt brønnspark.

– Får du lekkasje mellom innerste og neste rør, er jobben enten dårlig utført eller sementen har ikke fått tid til å stivne. Det er imidlertid sjelden at det får slike konsekvenser, sier Landrø.

Mulige problemer

Ifølge Sangesland kan flere metoder tenkes å få kontroll med brønnen. Men uten å måtte vente på

Blant tiltakene BP vurderer, er å koble på en ny blowout preventer (BOP). Det kan imidlertid skape nye problemer:

  • Hvis de får montert på en ny BOP og stenger brønnstrømmen, kan oljen presse seg ut i grunnen – avhengig av hvor lekkasjen er.
  • Hvis de får montert BOP over den opprinnelige BOP og den er ødelagt, kanskje delvis stengt eller blokkert, vil BP likevel ikke får permanent kontroll.

Flere scenarier

Sangesland trekker fram et annet, mulig scenario: Dersom BOP-en ikke er ødelagt, men ikke lar seg stenge på grunn av rørkobling eller verktøy som er i veien for kuttemekanismen, kan boremannskap med en ny BOP få opp verktøyet som står i veien og deretter få kontroll på brønnen ved å pumpe inn tungt boreslam eller sette inn et nytt rør – kanskje et forlengelsesrør helt ned i reservoaret – og få kontroll på brønnen.

Men så lenge verken BP eller andre vet hvor oljen lekker fra, kan noen tiltak gjøre vondt verre.

– Den eneste sikre metoden er derfor å bore avlastningsbrønn, sier Sangesland til Teknisk Ukeblad.





Prøver med kapsel

BP vil prøve å sette en liten kapsel, på størrelse med et halvt oljefat over det største lekkasjepunktet. Denne «hatten» er koblet rett på et borerør.

– Vi gjør dette forsøket med den lille hatten for å redusere mengden sjøvann som kommer i kontakt med olje og gass. Vi oppdaget at det var langt mer gass i lekkasjen enn vi trodde, derfor vil vi injisere frostvæske for å hindre hydratdannelse i hatten, sier toppsjef Tony Hayward.

Han sier at de ikke kommer til å fange all olje på denne måten, men vil redusere utslippet til overflaten.

BP planlegger å sette på en såkalt hot tap, et t-stykke på stigerøret, for å kunne ta ut oljen på dette stedet og føre den opp til Deepsea Enterprise med et fleksibelt rør og dermed kontrollere utstrømmingen av olje og gass.

Samtidig pågår et arbeid med å sprøyte inn et materiale i den eksisterende BOP-en. Dette materialet skal etter planen tette BOP-en.