Brussel, Belgia: EU har erkjent at forskningsinnsatsen i Europa ligger langt etter konkurrentene USA og Japan. Nå setter unionen inn en offensiv for å lukke gapet.
Målet er at EU skal bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden innen 2010.
Europeisk forskningsrom
Det europeiske forskningsrom (European Research Area - ERA) er lansert som forskningens parallell til EUs indre marked, med fri flyt av forskere, kunnskap og teknologi.
Konseptet fører det europeiske forsknings- og utviklingssamarbeidet over i en ny og mer forpliktende kurs. ERA skal bli en hovedarena for europeisk forskning og innovasjon de kommende årene.
Det 6. rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling er EUs viktigste instrument for å greie utfordringen.
Økende betydning
- Sett fra Brussel, er det et skifte i synet på betydningen av forskning. Politikere og eurokrater ser at forskning og innovasjon i dag har mye større betydning for den økonomiske utviklingen enn tidligere, sier forskningsråd Gard Titlestad.
Fra hovedkvarteret til den norske EU-delegasjonen, følger Titlestad det som rører seg på forskningsarenaen i Brussel. Det er ikke lite for tiden.
- EUs forskningsstrategi henger sammen med disse nye målene - den såkalte Lisboa-strategien fra 2000. EU vil utnytte forskningsressursene bedre, fokusere satsingsområdene og konsentrere miljøene i kritiske masser.
- Europeiske, nasjonale og regionale forskningsprogrammer skal kunne samkjøres for å unngå fragmentering og dobbeltløp. Nasjonale barrierer skal brytes ned, forskermobiliteten skal opp og gjennombruddsforskning sikres gjennom konsentrasjon og integrasjon i Europa, forteller forskningsråden.
EU har satt som mål at forskning skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2010 - opp fra 1,9 i dag. Norges forskningsinnsats ligger på 1,7 prosent av BNP.
Nye virkemidler
Det 6. rammeprogrammet innfører tre nye virkemidler: såkalte integrerte prosjekter (IP), nettverk for fremragende forskning (NoE) og artikkel 169 i Romatraktaten.
IP skal være målrettet forskning for å frembringe nye produkter og tjenester, og skal ha partnere fra minst tre land. NoE skal samle de beste forskerne til å hevde seg internasjonalt innenfor viktige satsingsfelt. Nettverkenes evne til å integrere og utnytte felles ressurser vil bli premiert.
Artikkel 169 åpner for å prioritere utvalgte satsingsområder via nasjonale forskningsprogrammer. Ett eksempel som er til behandling for tiden er bekjempelse av sykdommer som aids, malaria og tuberkulose i landene sør for Sahara, det såkalte EDCTP-programmet, med en forventet EU-støtte på 200 millioner euro.
Et annet tiltak er det såkalte ERA-Net, som er ment å bidra til å koordinere nasjonale forskningsprogrammer.
- ERA-Net planlegger den første utlysningen på 40 millioner euro i januar. Representanter fra nasjonale forskningsprogrammer er allerede i kontakt med hverandre for å avklare mulige initiativ. Ett eksempel er åpning av nasjonale programmer for bærekraftig utvikling, forteller Titlestad.
Muligheter og trusler
- De nye samarbeidsformene vil bli en stor utfordring for hele forskningseuropa, men kanskje særlig for land som Norge med mange små miljøer.
Hittil har forskningssamarbeidet vært prosjektbasert, relativt oversiktlig og med en gjennomsnittlig EU-bevilgning på 1,5 millioner euro. Heretter skal samarbeidet være mer nettverksbasert, og budsjettene kan bli 10-100 ganger større enn i tidligere rammeprogram.
I tillegg øker konkurransen om prosjekter, midler og de beste partnerne når de elleve kandidatlandene nå blir med.
- Dette innebærer både muligheter og trusler for norske miljøer. Det blir flere å samarbeide med, men samtidig flere om beinet. Partnervalget vil være et viktig suksesskriterium.
Posisjonering nå
Norske forskningsmiljøer og bedrifter må allerede nå posisjonere seg i forhold til det 6. rammeprogrammet. Programmet er nettopp godkjent av EUs institusjoner, og de første utlysningene er ventet i løpet av høsten. Formelt trer det i kraft 1. januar 2003.
For å være med må norske miljø innta en mer offensiv rolle:
- Definer prioriterte områder, knytt kontakter, lag strategier og bygg clustre regionalt eller bransjevis.
Titlestad mener flere av de tematiske satsingsområdene åpner norske muligheter.
- Dette rammeprogrammet kan få større betydning enn forgjengerne på grunn av integrasjonsaspektet. Selv om vi ikke ennå vet hvor dypt integrasjonen vil gå, er det viktig å ta signalet på alvor.
Søkeord: EU-forskning
