NTNU Gløshaugen. (Bilde: Espen Leirset)

NTNU utradert

Det er The Times som får utarbeidet « The Times Higher World University Rankings 2005», som måler kvaliteten på alle de viktigste universitetene i verden.

Noe av det spesielle er at de rangerer universitetene både som breddeinstitusjoner, og ut fra hvor gode de er i viktige nisjer som vitenskap, teknologi, biomedisin og humaniora.

I den forrige undersøkelsen, som ble foretatt i 2004, var det bare universitetet i Oslo (nr. 100) og NTNU (nr. 187) som plasserte seg beskjedent på topp 200.

I den ferskeste undersøkelsen, som ble offentliggjort i påsken, har det imidlertid gått enda verre. UiO har rast til 138. plass, mens NTNU er radert vekk. Dette til tross for Kristin Clemets iherdige forsøk på å heve kvaliteten i samme perioden.

– Ikke bra

– Dette er ikke bra for en kunnskapsnasjon med mål om å hevde seg i verdenstoppen innen forskning og utdanning, sier leder Paul Chaffey i Abelia. Han synes det er spesielt ille at NTNU ikke engang er funnet verdig en plass på listene.

– Forskningsmeldingen til den forrige regjeringen ga en god analyse over konkurransesituasjonen for norske universiteter. Vi konkurrerer om både de beste lærekreftene og de beste studentene på et internasjonalt marked. For en forsker eller en annen fagperson, er det viktig å kunne vise til arbeider eller studier ved et anerkjent fagmiljø, og her skårer dessverre de norske universitetene lavt, sier han.

Bredde vs. nisje

Om han er fornøyd med analysen, er han ikke spesielt imponert over virkemidlene som skisseres i forskningsmeldingen.

– Tradisjonelt har de norske universitetene satset på bredde. Det spørs om vi ikke hadde vært mer tjent på å satse noe tyngre på utvalgte nisjer, spesielt med hensyn til utstyr og infrastruktur.

USA på topp

De øvrige nordiske universitetene kommer bedre ut, selv om de fleste har opplevd en degradering siden 2004. Universitetene i Helsingfors (nr. 62) og i København (nr. 66) ligger generelt best an, mens Karolinska Institutet i Stockholm blir rangert som nummer fire innen biomedisin.

Eneste lille norske lyspunkt er at UiO er inne på topp 50 (nr. 29) innen kunst og humaniora, men ellers er Norge fraværende på alle topp 50-rangeringene i de forskjellige fagnisjene.

Svenskene har for øvrig hele fem universiteter på den generelle topp 200, danskene fire mens finnene har to. Men vi slår Island og Færøyene (null-null).

Asia på vei

Ellers er det gjennomgående at USA dominerer topp 10, med enkelte europeiske innslag. Det er også verdt å merke seg at asiatiske universiteter er på full fart framover. Det gjelder ikke bare etablerte kunnskapsnasjoner som Japan og Korea, men også India, Kina og andre folkerike nasjoner.

Også Australia gjør det skarpt, med 11 universiteter innen topp 100. Sør-Amerika er representert kun med ett universitetet (i Mexico), mens Afrika ikke er representert over hodet.

Du kan skaffe deg gratis tilgang til analysen ved å registrere deg her.

Hvorfor går det nedover med de norske universitetene?