Professorene Edvard og May-Britt Moser ved The Kavli Institute for Systems Neuroscience (KI) / Centre for the Biology of Memory (CBM) kan se frem mot en tidobling av laboratoriearealene med nye midler fra NTNU. (Bilde: Geir Mogen /NTNU DMF)

NTNU tidobler hjerneforskningssenter

  • nyeteknologier

NTNU investererer 42 millioner kroner i utvikling og oppgradering av laboratorier og infrastruktur for hjerneforskningssenteret The Kavli Institute for Systems Neuroscience (KI) / Centre for the Biology of Memory (CBM), som holder til på Øya helsehus ved St. Olavs Hospital.

Vil forstå hjernen

Det nye senteret får navnet Norwegian Brain Centre (NorBC), og en symbolsk grunnstein ble i dag lagt ned av forskningsminister Tora Aasland.

– Pengene skal blant annet brukes til å bygge om huset til nye laboratorier. Det nye hjerneforskningslaboratoriumet skal brukes til et stort spekter av aktiviteter, ett av dem å måle mikroskopiske signaler fra hjernen som skal brukes til å bedre forstå hvordan den arbeider. Dette kan også kombineres med nye teknikker i genforskningen, som går på hvordan man kan bruke virus til å introdusere gener til helt bestemte nerveceller i hjernen, sier professor og direktør for Norwegian Brain Centre, Edvard Moser, til Teknisk Ukeblad.

Det skal gjøre det mulig å skru cellene av og på, og på den måten forstå hjernen bedre, utdyper han.

– I tillegg håper vi på sikt å kunne endre aktiviteten i hjernen med tanke på å kurere sykdommer, sier Moser.

Tidobling

Dagens laboratorier på mellom 300 og 400 kvadratmeter skal økes til nesten 3000 kvadratmeter, forteller han. I tillegg kommer 1200 kvadratmeter med kontorer.

– Disse pengene er en del av en langvarig satsing, og det siste av mange trinn på veien. Vi hadde ikke kommet noen vei om ikke NTNU hadde stått fullt og fast bak dette. Ombyggingen er den siste og viktigste brikken, men forut for det er det gjort mange ting for at laboratoriet er kommet dit det er i dag, sier Moser.

Les mer: Berømt hjerne skal gi svar

INNSIKT: Hjernens ethernet

Hukommelse

Han påpeker at norsk hjerneforskning har og har alltid hatt en fremstående posisjon i verden. I dag er man særlig langt fremme på forståelse av hvordan hjerneceller samarbeider for å produsere tanker og minner. Senteret skal også ta imot stipendiater og forskere både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi tror at dette vil forsterke aktiviteten som allerede er i gang ved senteret, og også føre til at nye forskningsgrupper kommer hit. Det vil gi oss muligheten til å forske på andre og bredere emner enn den relativt smale gruppa vi har holdt på med til nå, med stedssans og hukommelse som de mest fremtredende, sier Moser.

På kartet

Senteret finansieres også via Forskningsrådet, European Research Council, Kavli Foundation, Bettencourt-Schueller Foundation, EUs rammeprogram og flere andre kilder.

– Vi ønsker å styrke, samle og spisse innsatsen på hjernefronten ytterligere under Norwegian Brain Centre. Senteret vil bidra til å sette Trondheim og Norge på det internasjonale forskningskartet, sier rektor Torbjørn Digernes til St. Olavs Hospitals nettsider.

Hjerneforskning er for øvrig ikke det eneste Norge er langt fremme på.

Les saken: I teten på ultralyd