Vil tilbake. For de fire norske masterstudentene fra Institutt for marin teknikk ved NTNU kan alle tenke seg å jobbe i Brasil når de er ferdig med studiene. Fra venstre: Guttorm Udjus, Børge Mokleiv, Tarjei Nærø Sandal og Johanne Tomine Vartdal. (Foto: Jørgen Skjelsbæk)

STUDIER I BRASIL

NTNU-studentene la et år av studiene til Brasil. Slik gikk det

– Det hadde nok ikke skjedd i Trondheim.

  • Karriere

RIO DE JANEIRO: Å være masterstudent i ­utlandet kan by på overraskelser. Da marin­teknikkstudent Guttorm Udjus (25) på opphold i Rio de Janeiro skulle spørre sin professor om et kurs han ønsket å gå, endte han opp med å bli tilbudt et helt annet, skreddersydd kurs for seg og sine norske medstudenter.

– Det hadde nok ikke skjedd i Trondheim at en professor på egen hånd hadde tilbudt seg å sette opp et fag for tre studenter, sier Udjus.

Kurset professoren tilbød går ut på at de skal prøve å finne den mest effektive måten å føre i land strøm generert fra et felt med tidevannskraftdrevne undervannsturbiner.

Utgangspunktet er en studie som har pekt ut São Marcos-bukta nordøst i Brasil som et mulig område for fremtidig bruk av tidevannskraft.

– Det er utvilsomt litt spesielt å jobbe så tett med en professor i tre måneder. Dette er jo heller ikke et fag vi kunne ha tatt hjemme, sier Udjus.

– Han har vært åpen om at han kommer til å publisere noe basert på funnene, så han har jo en egeninteresse. Men som medforfattere blir det en fin erfaring for oss å være med på en vitenskapelig artikkel, sier Johanne Tomine Vartdal (24), som også tar spesialkurset.

Udjus og Vartdal er to av fire masterstudenter fra Institutt for marin teknikk ved NTNU som er i ferd med å avslutte sitt utvekslingsår ved søsterinstitusjonen Engenharia Naval e Oceânia ved Universidade Federal do Rio de Janeiro (UFRJ).

Mangeårig samarbeid

Norske myndigheter har de siste årene tatt flere initiativ for å utvide samarbeidet med Brasil.

Institutt for marin teknikk ved NTNU har mer erfaring enn de fleste på dette området. Udjus, Vartdal og deres kamerater Børge Mokleiv (25) og Tarjei Nærø Sandal (25) er det 15. kullet fra Marin teknikk som drar til Rio de Janeiro.

Mokleiv og Udjus studerer kybernetikk, mens Vartdal studerer prosjektering og Sandal konstruksjon.

– Brasil er kjent for ganske så mye byråkrati og begrenset med engelskkunnskaper. Derfor er det en enorm fordel for oss at Marin teknikk har en så god avtale med universitetet her nede. Vi har fire plasser tilgjengelig hvert år og søknadsprosessen går via NTNU hjemme, sier Mokleiv.

Studentene forteller at det var en femte student som prøvde å søke seg inn den vanlige veien. Det gikk ikke. En årsak er at det er ekstremt vanskelig å komme inn på UFRJ fordi dette er et offentlig og gratis universitet.

– Dette gjør at absolutt alle søker seg hit først. Dermed kan UFRJ plukke de beste studentene, sier Vartdal.

Utdanningssystemet i Brasil er annerledes enn i Norge. De første fem årene kalles ”gradução” og tilsvarer en bachelor i Norge. Deretter kan man bygge på to år med Master-studier.

– Alle her er ingeniører. Det blir de etter de første fem årene. Da begynner de vanligvis å jobbe. Universitetet må være gratis, men fem år uten inntekter er lang tid og studielån finnes ikke slik vi har i Norge, forteller Vartdal.

De fleste av deres studiekamerater er dermed noe eldre. Veldig mange av dem jobber for Petrobras eller andre selskaper og tar sin master ved siden av jobben.

– På et kurs var vi fem jenter. Tre hadde allerede fått barn, en annen var over 30 år. Veldig annerledes enn i Trondheim, sier Vartdal.

På vei hjem. Et års studier i Rio de Janeiro er over for Marin teknikk-studentene Guttorm Udjus, Tarjei Nærø Sandal, Børge Mokleiv og Johanne Tomine Vartdal. I bakgrunnen inngangen til deres studiested det siste året – Engenharia Naval e Oceânica.
På vei hjem. Et års studier i Rio de Janeiro er over for Marin teknikk-studentene Guttorm Udjus, Tarjei Nærø Sandal, Børge Mokleiv og Johanne Tomine Vartdal. I bakgrunnen inngangen til deres studiested det siste året – Engenharia Naval e Oceânica. Foto: Jørgen Skjelsbæk

Nytt språk

Uansett hvor mye man har forberedt seg, er den aller største overgangen å vende seg til forelesninger på portugisisk. Før studieåret tok de alle et fire ukers intensivt språkkurs.

– Det var tøft. I starten skjønte jeg ingenting, men så kom det seg litt og en dag løsnet det, sier Sandal.

På spørsmål om studiene er mer krevende enn på NTNU blir de etter en del diskusjon enige om at den totale arbeidsmengden nok er noe lavere.

– Det er helt avhengig av hvilke fag du velger. Første semester hadde Børge og jeg fag på elektronikkavdelingen. Det var ganske brutalt, også sammenliknet med Trondheim, sier Udjus.

– Selv om beregningen av studiepoeng er helt lik, står professorene mye friere til å legge opp undervisningen etter eget hode. Det er ikke så standardisert som hjemme, sier Børge Mokleiv.

– Vi har kanskje ikke lært fullt så mye på ingeniørfronten som vi kunne ha gjort hjemme, men på den andre siden har vi lært språk, kultur og mye annet, sier Sandal.

Alle fire mener at de har hatt stort utbytte av å studere marin teknikk i Brasil. Petrobras er blant verdens beste når det gjelder undervannsoperasjoner. Og dette gjenspeiler seg i undervisningen da mange av professorene har jobbet i dette oljeselskapet.

Vanskelig å planlegge

Det nytter uansett ikke å tilbringe mye tid på Copa Cabana da alle kurs studentene tar i Rio skal godkjennes av NTNU når de er kommet hjem.

– Fra tidligere utvekslinger vet vi at det finnes mange eksempler på at alt ikke blir godkjent, sier Udjus.

– Jeg har planer om å få alt jeg gjør her nede godkjent, sier Vartdal som måtte endre studie­planen etter at hun kom til Brasil.

Før studentene dro ned valgte de studier fra UFRJs tilbud på nett og fikk det forhåndsgodkjent. Problemet var at datoer for studiestart på enkelte kurs ble endret, slik at det ble vanskelig å planlegge.

Når TU møter studentene, har de bare et par uker igjen av oppholdet før de vender hjem til Norge og sommerjobber. Ingen av dem angrer på året i Brasil.

– Jeg ville gjort det samme om jeg måtte velge om igjen, sier Vartdal.

Etter studiene kunne de godt tenke seg å returnere til Brasil.

– Vi har lært oss portugisisk, og blitt vant til kulturen i Brasil. Her er det mange norske bedrifter som jeg håper kan se verdien av hva vi har lært, sier Tarjei Nærø Sandal. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)