PENT: Skolen fremstår som et pent bygg. Kun de noe små vindusflatene antyder at det er et energivennlig bygg av ypperste klasse. (Bilde: Joachim Seehusen)

NSB-skolen kan sette energirekord

  • Bygg

NSB-skolen

  • Bygg på 7300 m 2 over fem etasjer.
  • 300 studenter og 50 ansatte
  • Bygget har en tetthet på mellom 0,9 og 1 ved 50 Pascal
  • 15 prosent lysåpning
  • Bak teglfasaden er det 90 mm luftrom. Innenfor ligger vindsperre GU-gips og 225 mm isolasjon. Deretter er det nok et lag GU-gips påmontert diffusjonssperre, før ytterligere 100 mm isolasjon. Til sist er det 48 mm stenderverk og innvendige gipsplater.

DRAMMEN: Eksisterende undervisningsbygg i Norge bruker i snitt 240 kWh/m 2/år. Da NSB-skolen ble planlagt var kravet fra ROM Eiendom å komme lavere enn 100. Under prosjekteringen ble dette spisset til under 80 kWh/m 2/år. Det vil gi energimerke A.

/år. Det vil gi energimerke A. UKONVENSJONELL: Solavskjermingen er ukonvensjonell. Her viser arkitekt Einar Haanæs Lunøe at stålplatene på utsiden slipper inn tilstrekkelig dagslys. Joachim Seehusen

– Vi sier nå at vi vil nå 70, den siste simuleringen vi gjennomførte viste 67 kWh/m 2/år. Først når bygget er tatt i bruk får vi de endelige og reelle forbrukstallene, men de skal måles og dokumenteres skikkelig, sier arkitekten for prosjektet, Einar Haanæs Lunøe fra alt arkitektur AS.





Fra tre til tegl

Det har vært en prosess med stort spenn. I de første skissene ble skolen tegnet som en massivtrekonstruksjon i samarbeid med Moelven.

– Det viste seg at merkostnadene ville beløpe seg til rundt ti millioner kroner, så vi måtte forlate massivtre og endte med en mer tradisjonell konstruksjon med stål og betong, med en teglsteinsfasade, forteller Lunøe.

Nå står bygget der som to atskilte konstruksjoner. Ytterhuden er lagt ti centimeter ut fra resten av bygget og har egen bæring.

– Vi startet med å legge de bærende konstruksjonene innvendig for å unngå kuldebruer. Så måtte vi ha egen bæring for fasaden, da måtte den flyttes ut for å unngå kuldebruer.

STÅL: De rustfire stålplatene på utsiden av bygget var opprinnelig kun tenkt som utsmykkning. Men under prosjekteringen endret de karakter, og har nå i tillegg fått funksjon som solavskjermere. Joachim Seehusen

Fra kunst til solskjerm

På den sørvendte fasaden er det et dekke av rustfrie stålplater med hull i forskjellige størrelser. Det startet som en kunstnerisk utsmykning av bygget, men endret etter hvert karakter. Nå framstår det som eneste form for solavskjerming på den siden.

På den sørvendte fasaden er det et dekke av rustfrie stålplater med hull i forskjellige størrelser. Det startet som en kunstnerisk utsmykning av bygget, men endret etter hvert karakter. Nå framstår det som eneste form for solavskjerming på den siden. UTENPÅ: Ytterkledningen er en konstruksjon uavhengig av resten av bygget, med egen bæring på utsiden. Målet har vært å unngå kuldebroer. Joachim Seehusen

– Ja, vi startet med å tegne innvendig solavskjerming, men prispress førte til at vi endret det og i stedet ga en funksjon til det som var ment som utsmykning.

Ellers er de gode resultatene kommet gjennom systematisk bruk av tradisjonelle virkemidler. Det er mer isolasjon enn vanlig, varmegjenvinning og høy tetthet. Lys og varme styres avhengig av bruk.





Miljø

NSB-skolen er ikke bare energieffektiv, det er også tenkt miljø i et større perspektiv.

– Vi har praktisk talt ikke benyttet fugemasse, det er et fyprodukt. I stedet har vi måttet være mer skjerpet når det gjelder kutting og plassering av lister og gipsplater.

Med unntak av trappegangene, som er hentet fra Kina, er det lagt vekt på kortreiste materialer.

– Vi har brukt lokal kalkmørtel til å legge teglsteinen. Den er bare å vaske av når huset en gang skal rives, så kan teglsteinene benyttes en gang til. Egenskapene er mer enn gode nok til denne bruken.

Det er benyttet et eget ECO-analyseverktøy for finne miljømessig akseptable produkter, i tillegg er alle materialer som er brukt først godkjent av en miljøkoordinator fra Grønn Byggallianse.

TOG: Skolen er utstyrt med togsimulatorer av flere størrelser og standarder. Her en av de mindre og enkle simulatorene der studentene kan øve seg. Joachim Seehusen

Felles

Lunøe sier at en av årsakene til at de har lyktes så godt med energi- og miljøambisjonene er at alle viktige aktører har vært med fra tidlig fase.

– Vi ba om, og fikk konsulentbistand allerede fra starten. Grønn byggallianse har hjulpet oss med et kvalitetssikringsprogram og vi har gjennomført en integrert prosjektering der alle fag har vært med allerede på forprosjektstadiet. Vi har nok brukt en del mer tid på gode detaljer enn vi hadde beregnet og det har vært mange diskusjoner. Det tar litt tid for de forskjellige fagene å forstå hvilke problemer de andre fagene står overfor.

Innvendig er det brukt mye åpne betongflater for at betongen skal kunne fungere som varmelager og ha en temperaturutjevnende effekt.

– Vi har erfart at det har gjort montasje av elektro og VVS mer komplisert. Bygget hadde stått seg på at disse fagene hadde fått mer tid til prosjektering. Normalt ligger jo slike installasjoner skjult og mange innen de tekniske fagene er nok vant med at det er tilstrekkelig med et første forslag.





Eksempelets makt

NSB-skolen er et av flere bygg som skal opp i samme området. I de senere årene har Drammen lagt mye arbeid i å profilere byen som miljøvennlig.

– Jeg tror det er viktig, og et bygg som dette vil ha eksempelets makt. Det vil forhåpentligvis påvirke omdømmet til området og det blir litt vanskeligere for andre utbyggere å holde seg til minimumsstandarder for miljø og energibruk, sier Lunøe.