STATOIL SANDSLI

Nøyer seg med B-bygg

Statoil bygger nytt kontor i Bergen til 1,4 milliarder, og lander på energiklasse B.

PROSJEKTET

  • Statoil samler all sin virksomhet i Bergen på Sandsli, og oppfører et nybygg på 52 000 m2 for 1100 ansatte.

 

Mellom Bergen sentrum og Flesland flyplass er det for tiden en enorm byggegrop. Byggearbeidet startet i fjor høst, og pågår ved siden av Statoils eksisterende bygg på Sandsli.

Totalt 130 000 m2

Når hele prosjektet står ferdig i juli 2014, disponerer Statoil totalt 130 000 m² på Sandsli.

Dermed blir Statoils Bergenskontor større enn selskapets kontor som snart står ferdig på Fornebu.

Prosjektsjef Trond Valeur hos Skanska sier til Teknisk Ukeblad at den største byggmessige utfordringen på Sandsli var å sprenge ut en 12 meter dyp byggegrop bare 2,5 meter fra eksisterende bygg.

Det nye Statoil-bygget har et beregnet netto energibehov på 115 kWh/m²/år. Til sammenligning har Aibel-bygget i Asker, som også er bygget av Skanska, et energibehov på 94/kWh/m²/år.

Men Sandsli-bygget lander altså på energiklasse B.

Dette er en totalentreprise, og vi følger kravene fra byggherre Statoil, sier miljøsjef i Skanska, Rune Stene, til Teknisk Ukeblad.

Les også: Statoils nybygg på Fornebu får energiklasse B

Tilknytningsplikt

Gisle Ledel Johannessen, kommunikasjonsansvarlig hos Statoil for Sandsli-nybygget, sier at energimerke B er et fornuftig og oppnåelig mål når Statoil er pålagt fjernvarmetilknytning.

– Likevel må vi strekke oss for å nå kravene til energimerke B uten bruk av varme­pumpeteknologi basert på sjøvann eller jordvarme. Vi lager store innemiljø med høye krav til dagslys. I kombinasjon med dype bygningskropper krever dette maksimalt innslipp av dagslys og stort glassareal. Statoil har imidlertid satset på glass og karm med en U-verdi på 0,8 W/m²K (senter glass = 0,6), som gir et relativt lavt varmetap, sier Johannessen.

Ifølge Johannesen er Statoils nybygg på Sandsli forpliktet gjennom konsesjonsordningen til å koble seg til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK), som leverer fjernvarme.

– Fjernvarme har som grunnidé å bruke spillvarme som ellers ville gått tapt. Statoil reduserer sin belastning på BKKs leveranse ved at overskuddsvarmen fra egen virksomhet i stor grad gjenvinnes internt. Det er en klima- og energimessig god løsning, sier Johannessen.

Les også: Vil bli kvitt fjernvarme-plikt

Article625_Image2108.jpg

Bruker varmepumper

Statoil skal gjenvinne en del varme ved bruk av varmepumper.

– Det er særlig to kilder vi kan utnytte via varmepumper. I nybygget etableres det en ny datahall dimensjonert for en effekt på 500 kW i serverbelastning, som senere skal kunne utvides med ytterligere 500 kW. Da er det naturlig å benytte denne varmen til bygningsoppvarming og forvarming av tappevann.

Det skal videre installeres vannbåren kjøling i store deler av nybygget.

– I enkelte areal forventer vi kjølebehov hele året. Vi vil også gjøre gjenbruk av denne energien via varmepumpe, sier Johannessen.

Christian Hemmingsen, områdeleder for næringsbygg hos Enova, er fornøyd med at Statoil strekker seg forbi krav gitt i TEK 10.

– Dette er en ønsket utvikling som Enova støtter, og som vi mener vil gi langsiktige og varige endringer i eiendomsmarkedet, sier Hemmingsen.

Les også: Vil ha Enova-midler til næringsbygg

– Statoil er etternølere

Sindre Stub, rådgiver for energieffektivisering og industri i Bellona, mener at det er langt mellom liv og lære i Statoil.

– På hjemmesidene sine skriver Statoil: «For det første bygger og driver vi våre egne anlegg og aktiviteter så de bruker minst mulig energi.» Dette enorme byggeprosjektet på Sandsli er ikke i nærheten av å bruke «minst mulig energi».

Stub sier at Bellonahuset i Oslo viser at det er enkelt å bygge med energiklasse A.

– Statoil er stolte av at de støtter «morgendagens helter». Når det gjelder fokuset på energibruk i egen bygningsmasse, passer det bedre med «gårsdagens etternølere», sier Stub til Teknisk Ukeblad.

Fikk du med deg disse sakene?

Kraftbygg skal sette verdensrekord

Dette bolighuset går i pluss

Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing

Hvor gode er egentlig passivhusene?

– Energieffektivisering er ikke bare for de rike