TORSDAG: Bok og CD på Mammut-salg.

NOTIS: SFT vil beholde plastposer

  • nettarkiv

Rundt 80 prosent av

plastbæreposen e brukes til håndtering av avfall og svært få poser havner i naturen.

Miljøverndepartementet ba tidligere i år Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdere

miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer. Norconsult har bistått SFT. Vurderingen

viser at plastposer i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn

papirposer.

Bærenett mest miljøvennlig

Det produseres likevel flere plastbæreposer enn nødvendig, og det vil være en viss

miljøgevinst å erstatte noen av posene med bærenett av plast eller tekstiler.

- Plastbæreposene bør ikke fjernes fra markedet, men vi er godt fornøyd med at det nå tilbys

mange varianter av bærenett på markedet. Bærenett av plast eller tekstiler er mest

miljøvennlige, dersom de brukes tilstrekkelig mange ganger, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Plastbæreposene gjenbrukes

Plastbæreposer utgjør ca. 1 prosent av alt husholdningsavfall, men spiller en viktig rolle i

dagens avfallshåndtering. 60 prosent av plastbæreposene gjenbrukes som emballasje for

restavfall fra husholdningene, og 22 prosent brukes om igjen til emballasje for panteflasker,

metall, glass og klær til returpunkter.

De resterende 18 prosent av plastbæreposene brukes ikke i avfallshåndteringen. 15 prosent av

disse posene leveres til materialgjenvinning og 3 prosent ender som restavfall.

Ikke et forsøplingsproblem

Undersøkelser viser at plastbæreposene utgjør et ubetydelig forsøplingsproblem i Norge.

Det finnes også bionedbrytbare plastposer med vesentlig tilsetning av planteråstoff. De skaper

imidlertid problemer i plastretursystemet fordi de forringer sluttproduktet hvis innslaget av

dem blir for stort. Det er derfor ikke ønskelig at disse bionedbrytbare posene blandes med

annen plast.