LÆRDOM: Administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening (OLF) fant ikke så mye å lære av amerikansk regelverk i DNV-rapporten. (Bilde: Tore Stensvold)

Norske regler mer effektive enn amerikanske

  • Olje og gass

Hovedfunn:

  • Det norske regelverket er i hovedsak funksjonsbasert, dvs. hvor sikkerhetsnivå og funksjons krav blir satt, og med supplementære preskriptive krav, mens det amerikanske regelverket i hovedsak er preskriptivt.
  • Det norske regelverket er i hovedsak risikobasert, dvs. at aktiviteter til enhver tid skal bygge på identifiserte risikoer, at det skal jobbes systematisk med risikoreduksjon og at prioriteringer skal reflektere gjeldende risikonivå, mens det amerikanske ikke krever en slik generell systematikk.
  • I Norge er myndigheten for ressursstyring atskilt fra myndighetene for HMS-styring, mens begge blir tatt hånd om av samme myndighet i USA (per april 2010).
  • Det er ulike myndigheter med ulike ansvarsområder i begge land. I Norge har Ptil en koordinerende rolle i utvikling og overvåking av implementeringen av HMS-regelverket. I USA er det ingen koordinerende myndighet.
  • I Norge har operatøren det samlede ansvaret for å sikre en forsvarlig gjennomføring av petroleumsaktivitetene i tråd med regelverket. I USA er dette ansvaret delt mellom operatøren og myndighetene.

Kort tid etter Deepwater Horizon-ulykken ga Oljeindustriens Landsforening (OLF) Det Norske Veritas (DNV) i oppdrag å utarbeide en rapport som sammenligner regelverket på norsk sokkel med regelverket i amerikansk del av Mexicogolfen.

– Målet er å se om det er noe vi i Norge kan lære, sier OLF-direktør Gro Brækken. Konklusjonen så langt er "nei".

Ansvarsplassering

Det norske regelverket er det som bil kalt "risikobasert", eller funksjonsbasert. Det gir operatørene et udiskutabelt ansvar for kontinuerlig jobbe for å redusere risikoer for helse og miljø samtidig med at det er minimumskrav til sikkerhetstiltak, blant annet på barrierer.

I USA er det såkalt deskriptive regler, som gir oljeselskapene føring på hva de skal gjøre. HMS-plan skal legges fram før boring setets i gang, men det er ikke krav til videre oppfølging.

Lars Tore Haugen, DNV bore- og brønntjenester
Brønnintegritet og reservoar

Lars Tore Haug
BRØNNEKSPERT: Lars Tore Haug i DNVs seksjon for bore- og brønntjenseter påpeker at operatøren må dokumentere oppfyllelse av egen sikkerhetsfilosofi. Tore Stensvold

Insentiv for FoU

— Det funksjonsbaserte regelverket i Norge gir rom for kontinuerlig utvikling, samtidig som operatørselskapene har et klart og tydelig ansvar. Dette betyr ekstra kvalitetskontroll i alle operasjoner. Jeg er ikke i tvil om at det bidrar til et høyt sikkerhetsnivå, sier Brækken.

DNV-direktør Knut Ørbeck-Nilssen tror rapporten vil bidra til større forståelse og innsikt i hvordan regelverkene er bygget opp.

— Rapporten er en grundig gjennomgang av sikkerhetsregimene. Betydningen av roller og ansvar, risikostyring, samt teknologi er viktige elementer, sier Ørbeck-Nilssen, som er divisjonsdirektør i DNV for Norge, Russland og Finland.

Hovedforskjeller

Gjennom preskriptive forskrifter i USA vil man hindre ulykker gjennom å definere spesifikke tekniske krav for konstruksjoner, teknisk utstyr og drift. Tilsynsmyndighetene definerer krav til HMS, og overvåker at selskapene overholder disse.

I Norge angir det funksjonsbaserte regelverk et ytelsesnivå eller funksjon som skal oppnås eller opprettholdes av industrien. Regelverkets rolle innebærer å definere sikkerhetsstandarder og akseptkriterier som oljeselskapene må oppfylle.

Barrierer

I USA er det ingen generelle krav i regelverket for systematisk å opprette barrierer på tekniske, operasjonelle og organisatoriske nivå. Det norske regelverket krever at barrierer har blitt etablert og at ytelseskrav skal være definert med hensyn til tekniske, operasjonelle og organisatoriske elementer.

Business manager Lars Tore Haug i DNVs avdeling for bore- og brønntjenester sier at det på det tekniske området er en del forskjeller.

– Det er et fundamentalt prinsipp for alle operasjoner på norsk sokkel å ha to uavhengige og testete brønnbarrierer og å definere barriereelementene for hvert operasjonelt steg, sier Haug.

Statoils tidligere boresjef: Statoils tidligere boresjef: – BP-ulykken ville aldri skjedd her hjemme

Knut Ørbeck-Nilssen, 
Divisjonsdirektør DNV
KREVER: Divisjonsdirektør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV presenterte rapporten som klart viser forskjellen på norske og amerikanske regler for offshorevirksomheten. Tore Stensvold

BOP-krav

Han påpeker også at BOP-er (utblåsningsventiler) i Norge skal ha en ekstra super kutteventil eller kutteventil for fôringsrør for blindkutteventilen (casing shear ram). Det amerikanske regelverket har ikke dette. I Norge ska også BOP-er være utstyrt med et alternativt aktiveringssystem og et system som kobler fra stigerøret før det oppstår en kritisk vinkel dersom boreriggen kommer i drift.

I Norge er det også krav til resertifisering av BOP-en hvert femte år, mens det amerikanske regelverket ikke krever resertifisering.

Glad for reglene

Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann var til stede under presentasjonen av rapporten. Han er fornøyd med at det norske regelverket fungere godt.

– Vi har hørt oljeselskap klage over at det er krevende og dyrt å tilpasse seg norske regler. Men i etterpåklokskapens lys skal vi være glade for det, sier Solvik-Olssen.

Støtte for olje i nord

Han hevder at rapporten støtter opp under at boring utenfor Lofoten og i andre omstridte områder kan skje under trygge omstendigheter.

Solvik-Olsen mener at Petroleumstilsynet (Ptil) er kompetente til å gjøre jobben de er satt til. – Ptil kan stille strengere krav til boring, og så er det opp til oljeselskapene å innfri. Om det tar fem eller ti år før oljeselskapene har kommet langt nok, spiler liten rolle, sier Solvik-Olsen.

Gro Brækken sier at DNV-rapporten kan være et bidrag i den konsekvensutredningen som uansett må gjøres før det settes i gang oljeaktivitet utenfor Lofoten.