PÅ DYPT VANN: Boreskipet Discoverer Deep Seas borer for Chevron på felt hvor StatoilHydro er medeier. Noen av funnene ligger på mer enn 2000 meters havdyp og mer enn 3500 meter ned i havbunnen.
VOKSER: - StatoilHydro skal bli en betydelig og viktig aktør i Mexicogolfen, sier Einar Jensen. Han legger vekt på at det tross alt er betydelig kulturelle likheter mellom Norge og USA. (Bilde: Anders J. Steensen)
ENSLIG BRØNN: StaoilHydro opererer en enslig brønn som er knyttet opp mot Independence Hub sør for New Orleans. (Bilde: Anardarko/Hydro)

Norske oljereserver i dypet i MexicoGulfen

  • Olje og gass

Kompliserte reservoarer

Utfordringene står i kø på dypvannsfeltene. De fleste funnene finnes i geologier som kalles Wilcox-strukturene. De ligger dypere enn de tradisjonelle miosenelagene på norsk sokkel.

Disse lagene har relativt gode reservoarer hvor det er mulig å hente ut halvparten av oljeforekomsten. Dessuten er de lette å produsere.

Reservoarene i Wilcox-strukturene er alt annet enn enkle å produsere. De ligger dypt, har høyt trykk og temperatur. Reservoarene har lav permeabilitet (gjennomstrømninger), og oljen inneholder lite gass til å drive oljen opp til en produksjonsplattform.

Oljen må pumpes opp ved å bruke nedihullspumper, noe som vil kreve store energimengder.

I Mexicogolfen er det ikke vanlig å laste olje til tankere offshore. Den føres i rør rett til land, hvor det ligger råoljeterminaler, eller rett til raffinerier. De nye feltene som utvikles må knyttes til den eksisterende infrastrukturen, noe som gjør eventuelle utbygginger mer krevende.

De dype reservoarene ligger under store saltstokker som finnes i havbunnen, ikke ulikt hva som finnes i Nordsjøen og i Barentshavet. StatoilHydro arbeider med å utvikle seismikk som kan se rundt disse saltstokkene for å finne olje under disse lagene.

Houston: Hele 56 milliarder fat olje i utvinnbare reserver regner geologene med at oljeselskapene kan hente opp fra havbunnen i området.

Det tilsvarer rundt halvparten av norsk sokkels estimerte utvinnbare oljereserver.

– Både mengden reserver og det at området er åpent for flere og det amerikanske skatteregimet gjør området interessant for oss, sier Einar Jensen i StatoilHydro. Han har tilbrakt mer en 12 år i Houston og kjenner området godt.





Er operatør for én brønn

StatoilHydro i Houston begynte som to selskaper. Statoil etablerte seg i området, mens Hydro hadde kjøpt lisenser fra ConocoPhillips.

Både Statoil og Hydro hadde lisenser på grunt vann, blant annet som følge av Hydros oppkjøp av Spinnaker.

Disse lisensene er nå solgt og det fusjonerte selskapet konsentrerer seg om å holde seg til dypt vann, hvor Statoil tidligere hadde kjøpt lisenser fra oljeselskapet EnCana.

Nært

Foreløpig har StatoilHydro kun én brønn hvor de er operatør knyttet til Independent hub sør for New Orleans. For de aller fleste lisensene er de deltakere og samarbeider nært med operatøren.

– Vi har et nært og godt samarbeid med Chevron. Sammen har vi funnet nye forekomster som nå er under lupen, forteller Jensen.





436 lisenser

En oljelisens i den amerikanske golfen er mindre enn lisensene som deles ut på norsk sokkel.

– Opprinnelig var en oljelisens på 3 x 3 miles på land. Dette regimet har amerikanerne trukket med seg ut på de store havdyp. Lisensen blir auksjonert ut. Høyeste bud får lisensen. Kjøp av lisens forplikter selskapet til aktivitet i området innen 10 år. Hvis ikke, må den leveres tilbake. Men politikken medfører også at her er det et eget fagfelt bare å forhandle om lisensrettigheter med andre lisensinnehavere, forteller Jensen.

I alt har StatoilHydro eierandeler i 436 lisenser og er den fjerde største aktøren på dypt vann i Mexicogolfen.

– Vi er med på seks av de 12 største funnene, sier Jensen.





Skrittvis framrykking

Organisasjonen i Houston bygges opp til å kunne bli en god operatør.

– Vi må gå et skritt av gangen. Først må vi gjøres kjent og folk må bli fortrolig med hvordan vi opererer. Vi må skaffe oss tilstrekkelig kunnskap og lokal kompetanse særlig innen geologi, understreker Jensen.

I dag teller selskapet 230 ansatte. Ved årsskiftet regner Jensen med at kontoret huser rundt 300 personer.

Ingeniørmangel

Hittil har StatoilHydro lyktes med rekrutteringen, til tross for at det mangler 10 000 ingeniører bare i Houston.

– Det tror jeg skyldes at vi har en annen måte å arbeide på enn våre amerikanske kolleger. Vi legger opp til et samarbeid etter norsk modell, hvor underleverandørene får større ansvar. Dette gjelder også når vi skal utvikle nytt utstyr hvor rettighetene og patentene tilfaller underleverandøren og ikke oss som oljeselskap. Dermed sitter underleverandøren igjen med den intellektuelle kapitalen, hvilket gjør samarbeidet mer interessant for dem og for våre medarbeidere.

Rotvoll, we've got a problem!

Teknologiutviklingen i Houston gjøres i nært samarbeid med StatoilHydros forskningssenter på Rotvoll.

Mye av arbeidet handler om å kvalifisere utstyr som tidligere er brukt på norsk sokkel. Det er først og fremst de store vanndypene som gjør at det er påkrevet med modifikasjoner.

Mens vanndypene på norsk sokkel sjelden er dypere en 600 meter, opererer selskapene i Golfen på dyp fra 1800 meter og nedover.