Norske muligheter

  • ikt

Det internasjonale bilkonsernet DaimlerCrysler med over 498.000 ansatte og 141 fabrikker ber om norsk IT-hjelp. Det samme gjør Siemens Business Services, som med sine 34.000 ansatte er en av verdens åttende største tjenesteleverandører innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Næringsminister Grete Knudsen var med da Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) markerte slutten på september med å invitere 30 norske IKT-bedrifter til et tredagers møte med toppledelsen i de to tyske konsernene. Sjelden får norske gründerbedrifter en sjanse til å presentere seg for potensielle kunder og samarbeidspartnere med slikt potensial.

Selv om statsråd Grete Knudsen markedsførte norsk IKT-sektor, måtte SND slite for å finne tilstrekkelig mange bedrifter som ville være med. Seks bedrifter meldte avbud i siste liten og kapasiteten var langt fra fylt opp.

Trenger partnere

– Vi skal endre mange av våre systemer og ser etter mindre, dynamiske og innovative bedrifter som kan tilby løsninger, sier direktør Klaus Mühleck i DaimlerChryslers IT-avdeling.

Mühleck inviterte de norske bedriftene til å fremme sine produkter: – Jeg tror vi må ha minst halvparten av ressursene vi trenger tilført utenfra. Konsernet står foran valg og implementering av en komplett ny IT-infrastruktur. Microsoft leverer dyre systemer som driver kostnadene opp. Kanskje dere kan hjelpe oss å redusere disse kostnadene?

Direktør Mühleck avviser at DaimlerChryslers interesse for norske bedrifter er blitt mindre etter at Stortinget utsatte kjøp av nye kampfly. – IKT må ses uavhengig av vårt engasjement i Eurofighter. Mine interesser er innovasjon, telekommunikasjon og e-handel. Dette skal jeg få inn i bilene. Til det trenger jeg partnere – bedriftene må melde seg.

– Kulturen stemmer

Mühleck antyder at om resultatet av seminaret i Tyskland blir videre forhandlinger med fire norske bedrifter, sier han seg fornøyd. – Norge er bare ett av flere land vi samarbeider med, men kulturen stemmer overens med den tyske. Utdannelsen er høy og norsk næringsliv har lenge samarbeidet meget godt med tyske selskaper.

Også generaldirektør og doktor Friedrich Kopitsch i Siemens Business Services gir de norske IKT-bedriftene grunn til håp: – Jeg ser et behov for samarbeid som bringer inn deres teknologi og kunnskap.

For Kopitsch er allerede e-handel gammeldags. Når neste generasjons mobiltelefoner brukes sammen med internett og e-handel, er det nye slagordet m-business; mobile business.

Fornøyde nordmenn

Administrerende direktør Randi Lied Gikling i Embla er meget godt fornøyd med arrangementet. – Vi leverer programvare til sykehus og vil inn på det internasjonale markedet. Derfor er vi her. Vi leter etter en representant som kan hjelpe oss.

Siemens er store på sykehusutstyr og Gikling har fått kontakt både med Siemens i Tyskland og Danmark. – Vi hadde aldri fått den kontakten om vi hadde forsøkt alene. Nå skal vi sende dem ytterligere informasjon om produktet vårt, med spesifikasjoner. Sannsynligvis er det mer enn språket som må endres.

I 1992 stiftet Gikling og Unni Alsvik Kristiansund-bedriften i 1992. Til nå har firmaet med ni ansatte utviklet programvare på oppdrag for kunder, og har ingen eierrettigheter. – Vi har kun solgt timer, forteller Alsvik.

Med midler fra en offentlig utviklingskontrakt har Embla utviklet et program som skal lette kontrollen med administrasjon og vareflyt i sykehus. – Det er første gang vi har et eget produkt å selge. Rikshospitalet har regnet ut av de med vårt program kan spare 10–15 prosent bare i varekostnader.

De to gründerne fra Kristiansund regner sjansene som gode for at den første kontakten kan ende med en avtale.

Ambisjoner og kapital

Tom Skolbekken fra i o publishing technology forteller at selskapet allerede hadde avtaler med Siemens Business Services. – Men Siemens er et så stort og komplisert konsern at dette arrangementet er likevel meget viktig for oss. Vi regne det som et første steg på veien for å få vårt publiseringssystem inn som en fast del av Siemens portefølje – når de skal selge løsninger til egne Internett-kunder, sier Skolbekken.

– Norsk IKT-næring er nå større enn olje-/gassektoren til sammen, hevder Per Morten Hoff, som leder bransjeorganisasjonen IKT Norge, som har 380 medlemmer. Hoffs bedrifter omsetter for 190 milliarder kroner årlig. Grunnen til at SND likevel ikke maktet å få med flere, er nok at flertallet av disse bedriftene er rene import- og salgsselskaper, må Hoff erkjenne. – Vi jobber meget hardt for at Norge skal få en egen livskraftig IKT-næring – og ikke bare være gode på bruk. Men det betyr at vi må ut, det norske markedet er for lite.

Hoff får full støtte av SND-leder Arne Hyttnes. – For SND er globalisering mer enn et munnhell. Vi vil alltid se på det elementet når vi skal vurdere hvilke bedrifter som skal motta SND-midler. Norske bedrifter har fortsatt en meget lang vei å gå.

Hyttnes er imidlertid smertelig klar over at selv om Norge renner over av kapital, er det ikke lett å finne risikovillige investorer til gründerbedrifter. – For bedrifter som ligger bare litt utenfor Karl Johans gate i Oslo, viser det seg ofte vanskelig å få langsiktig finansiering.

Da er det kanskje en trøst at Siemens Business Services (SBS) benyttet anledningen til å markedsføre sitt eget nystartede ventureselskap. Det sitter på millioner og gjorde sin første investering for kun tre måneder siden. – Vi ser etter gode prosjekter. Kom til oss, oppfordrer direktør Herwig Heckl i SBS.