Maratonprosjektet Galileo, Europas svar på amerikanernes GPS-system, er nå i ferd med å avslutte sin innledende definisjonsfase.
Det hele startet i 1999 som et felles Esa- og EU-prosjekt, Galileosat. Norge gikk med i dette prosjektet fra starten i egenskap av sitt Esa-medlemskap.
- Det har i ettertid vist seg viktig å være med fra starten, sier seksjonssjef for navigasjon i Norsk Romsenter, Frank Udnæs.
- I det første alternativet for Galileos satellittkonfigurasjon opererte man med tre geostasjonære satellitter pluss 21 i mellombanehøyde. Denne løsningen ville gitt svært lite tilfredsstillende dekning i nordlige områder, spesielt i Norge med våre mange høye fjell og dype fjorder. Vi dokumenterte dette i en grundig studie utført av kompetente miljøer i Norge. Deretter tok vi initativ til et nordisk møte og ble enige om at Sverige skulle legge frem vårt syn i et møte med EUs transportministre, sier Udnæs.
Studien ble tatt hensyn til. EU-kommisjonens visepresident, Mrs De Palacio sa det slik: "Det har ingen hensikt å bygge et system som ikke er globalt og som ikke kan tilby en tilfredsstillende tjeneste på nordlige breddegrader". Resultatet ble en løsning med 30 mellombanesatellitter.
Kvalifisering
- Det var viktig å være med i spesifikasjonsfasen også for å kvalifisere norsk industri til å delta i dette meget store prosjektet, sier Udnæs. - Vi har ekspertise og kompetanse i Norge, og norsk romfartsindustri er kvalifisert til å være med i kampen om leveranser.
Alt i alt er det stipulert med investeringer på 3,4 milliarder euro. Foreløpig er bare 1/3 av finansieringen på plass. EU forsøker å få inn privat kapital, men slik markedet er for øyeblikket, synes dette vanskelig. Ingen europeisk industri har så langt forpliktet seg til å delta. Den videre finansieringen vil kunne påvirke utbyggingen av Galileo med hensyn til fremdrift og valg av tjenester. Foreløpig er målet å ha systemet i operasjonell drift i 2008.
Flere norske aktører
Flere norske industribedrifter er allerde involvert i Galileo-prosjekter. Alcatel Space Norway utvikler en sentral frekvensgenerator til Galileos nyttelast (Frequency Generator and Upconvert Unit). Dette er en boks på fem kilo som overfører signaler fra dataprosessor til antennene. Denne boksen alene kan gi industriell aktivitet i Norge på 200 til 300 millioner kroner. Alcatel Space Norway har i tillegg en opsjon på å utvikle en søk- og letetransponder (Search and Rescue) som kan gi uttelling på ytterligere 20 til 60 millioner kroner.
Selv om Alcatel Space sentralt har besluttet å legge ned virksomheten i Norge, er det et visst håp om å beholde kompetansen og aktiviteten i Horten, se egen sak.
Kongsberg-gruppen har helt siden 1995 gjennom selskapet Kongsberg Seatex deltatt i Egnos-prosjektet (European Geostationary Navigation Overlay System). Dette er et regionalt satellittsystem som på sikt skal utgjøre deler av Europas bidrag til et globalt system.
Det kan med andre ord betraktes som en første fase i Galileo-prosjektet. Systemet skal for øvrig være i operasjonell drift fra 2004 med en nøyaktighet på en til tre meter.
Kongsberg Seatex har levert egenutviklede Egnos testreferansestasjoner, og er dessuten medlem av "Galileo Services", et tjenestekonsortium bestående av store selskaper som Thales, Telespazio, Eutelsat med flere.
Statens kartverk har også hatt en sentral rolle som kontrollsenter for teststasjonene i Egnos. Kongsberg Satellite Services er en annen norsk bedrift som er aktuell med å levere tjenester til Galileo fra sine stasjoner i Tromsø og på Svalbard. Bedriften ble etablert tidligere i år med utgangspunkt i blant annet Tromsø satellittstasjon.
Park Air System har nylig utviklet et instrumentlandingssystem basert på GPS-signaler. De vil på sikt jobbe med å tilpasse dette for Galileo-signaler. Det Norske Veritas er dessuten tildelt en Esa-kontrakt for sertifisering av programvareutvikling, slik at nødvendige krav blir oppfylt ved sikkerhetskritiske sivile anvendelser av Galileo.
Galileo Pole to Pole
- Galileos definisjonsfase er nå over. Den endelige beslutningen om å gå videre med utviklingsfasen som skal vare fra 2003 til 2006, burde nå være rett rundt hjørnet, sier Udnæs. Han innrømmer at det har tatt tid og vært noe politisk uenighet mellom noen av deltagerlandene, i første rekke mellom Italia og Tyskland. Dette er imidlertid nå løst.
I utviklingsfasen vil det også bli skutt opp tre-fire testsatellitter som blant annet skal benyttes til å kvalifisere nødvendige frekvenssøknader.
- I den forbindelse skal det bygges 30 Galileo sensorstasjoner verden over. Norsk Romsenter har tatt initiativet til prosjektet "Galileo Pole to Pole", hvor en sensorstasjon ble installert på Dronning Mauds land i januar i år. Den er fysisk plassert på Sør-Afrikas permanente bemannede stasjon. Norsk Polarinstitut har også vært engasjert. Hvorvidt det blir en permanent Galileo-installasjon på Dronning Mauds land, blir opp til Esa å avgjøre når den tid kommer, sier Udnæs.
