LOSSING: Hver fjerde dag kommer et skip og losser LNG ved Adriatic LNG utenfor Venezia. Aker Solutions harledet konstruksjonen og byggingen av terminalen. (Bilde: Adriatic LNG/Roger van Zaal)
80 METER: Fakkeltårnet stikker over 80 meter over havflaten. (Bilde: Anders J. Steensen)
LNG-TANKEN: Modellen viser tanken som er utviklet av ExxonMobil. Det er to slike tanker i Adriatic LNG. (Bilde: Anders J. Steensen)

Norsk teknologi sikrer gass til Italia

  • Olje og gass

Adriatic LNG 1

Adriatic LNG ble bygget og sammenstilt i Spania. I fjor sommer ble den brakt flott og tauet de 3000 kilometrene til endelig stoppested ca 40 kilometer sørøst for Venezia der den ble gjort bunnfast. Selv om den har et lite stålskjørt er det brukt betydelige mengder sand for å tynge ned terminalen slik at den ikke flyter av gårde. Vel 260 000 ton sand gikk med i denne operasjonen.

Nå ligger hun godt plassert. – Verken vær eller vind vil komme til å påvirke terminalen i de nærmeste årene forteller prosjektleder Arnt Knudsen i Aker Solutions. I august ble terminalen fylt med første last LNG for å kjøle ned hele systemet. Nedkjølingstiden var en måned. Fra slutten av september og fram til nå har fem skip kommet og levert laster ved terminalen. Å losse skipet og laste terminalen tar i snitt en dag.

Adriatic LNG 2

Terminalen er konstruert for å ta i mot standard 140 000 m3 LNG-tankere. Under full drift vil et skip ankomme hver fjerde dag. I gjennomsnitt tar det en dag å losse et skip for LNG. Terminalen som kom fra Spania er 180 x 80 meter i grunnflate. For å kunne fortøye LNG-tankerne som er 28 meter lange uten å ankre opp er det laget ekstra fortøyningskaier som er forbundet med terminalen. Disse er laget lokalt i Venezia. Skip kan losse i inntil to meter høye bølger.

VENEZIA: Aker Solutions har stått for konstruksjon og ledet byggearbeidet på verdens første offshore gassterminal for LNG.

– Vi må sikre Italias energiforsyning med flere energikilder. Vi har alt for lenge levd under et nei-regime i dette landet. Nei til atomkraft, nei til vannkraft, nei til kullkraft og nei til gassterminaler på land. Med Adriatic LNG tar vi et stort skritt framover og sikrer oss nye muligheter for å få gass og energi til Italia, sier Italias minister for økonomisk utvikling, herunder olje- og energiminister, Claudio Scajola.





Pioner med betong

Den nye gassterminalen som regassifiserer LNG, flytende naturgass, er et stykke pionerarbeid.

Selve ideen om en offshore terminal for LNG ble født for 10 år siden. Men fart i planene ble det ikke før ExxonMobil og Qatar ble med.

Etter å ha sett på flere løsninger ble det valgt å lage en LNG-terminal som en GBS(Gravity Base Structure) i betong etter mønster fra hva ExxonMobil hadde bygget ut i Nordsjøen og utenfor Canada mange år tidligere.





39 METER: Havdypet der LNG - terminalen er er 39 meter. I forkant ligger fortøyningskonstruksjonen som er plassert for å sikre at LNG-tankerne ligger trygt. Anders J. Steensen

20 millioner timer

Aker Solutions fikk tilelt forstudiet for å prosjektere et anlegg. Deretter fikk de ansvaret for å konstruere, administrere byggingen, teste ut og ferdigstille offshoreterminalen.

– Dette er i sannhet et internasjonalt prosjekt, sier prosjektleder Arnt Knudsen til Teknisk Ukeblad.

Betongkonstruksjonen er utført i Norge. Aker Solutions Houston-kontor gjennomførte konstruksjonen av dekket, selve regassifiseringsenheten, ExxonMobil brukte deres egne patenter for LNG-tankene som ble bygget hos Hyundai i Korea.

Modulen med alt elektrisk utstyr ble utført av Siemens i Singapore, mens boligkvarteret er utført av Emmatunga i Sverige.

Selve byggingen og sammenstillingen ble gjort i Spania.

– Totalt har det gått med mer enn 20 millioner timer for å få på plass Adriatic LNG-terminalen. Dette er en av de største jobbene gjennomført av Aker Solutions noensinne, sier Knudsen.





SIKRER ENERGITILFØRSELEN: Energiministrene Claudio Scajola og sheik Abdullah bin Hamad Al Attiyah kan gratulere hverandre med at LNG-leveransene fra Qatar forhindrer en forverring av energikrisen i Italia. Anders J. Steensen

Endret kontraktsformat

Veien fram har vært lang. Byggetiden tok et år lengre enn beregnet. Mye av det skyldes uklarheter rundt selve kontraktsformatet.

Tanken var opprinnelig å plassere dekket som innholder regassifiseringsutstyr, kompressorer, kraftfordeling, boligkvarter, og losseutstyr på en EPC-kontrakt etter norsk mønster, det vil si at en leverandør stod for ingeniørarbeidene, innkjøp og bygging av dekksutrustningen.

– Det viste seg at dette ble mye dyrere enn det eierne hadde lagt til grunn, og kontrakten ble tildelt som en ren kontrakt etter timepris. Ulempen var at vi mistet nesten et år i framdriften, forteller Knudsen.

Han legger til at i mellomtiden var verden kommet inn i en høykonjunktur som medførte at alle priser føk i været.

Totalt har prisen for LNG-terminalen kommet opp i to milliarder euro, eller 17,5 milliarder kroner etter dagens kurs.





Byråkrati uten sidestykke

Knudsen underslår ikke at dette har vært lett.

– Det italienske byråkratiet har vært en hard nøtt å knekke. Utallige myndigheter skal godkjenne deler av prosjektet. Utfordringen var at her i Italia har ikke myndigheten noe regelverk for offshorekonstruksjoner. Trykksatte deler av utstyret måtte godkjennes av Rina (Italias svar på DNV), som arbeidet etter andre prosedyrer enn det vi er vant til hjemme. Alt i alt har det gått bra. Kun småting gjenstår og vi regner med å være ferdig til jul. Da har vi gjennomført dette prosjektet uten alvorlige skader, sier Knudsen.





25 MW: Tre LM 1600 gassturbiner sørger for trykk for gassen som skal til land. Elektrisk kraft kommer fra land. Mannskapene på terminalen går 14 dager på og 14 dager av. Anders J. Steensen

Sjøvannet varmer

Adriatic LNG er en regassifiseringsenhet. Det betyr at LNG ankommer i skip. Da er temperaturen minus 162 grader Celcius og det er trykkløst ved atmosfærisk trykk.

Gassen dannes ved at det brukes sjøvann til å varme opp væsken i varmevekslere. Gassen føres deretter til kompressorer søm øker trykket fra 1 bar til 55 bar som er trykket i Italias gassdistribusjonsnett.

Gassen føres de 17 kilometerne inn til land via en 38 tommers rørledning. Denne ble lagt av Saipem.

Den siste biten inn til land ble rørledningstraseen boret i grunnen for å unngå å ødelegge sårbare naturområder.





Møtt motstand

Det har ikke vært til å unngå at det har vært motstand mot å bygge LNG-terminalen. Folk har vært redde for at det kunne ødelegge den store turisttrafikken i området.

– Ved at vi har lagt Adriatic LNG så langt fra kysten vil ikke dette påvirke turisttrafikken. Vi er meget godt fornøyd med det arbeidet som er gjort og mener å bevise at dette er sikkert, sier administrerende direktør i Adriatic LNG, Scott Miller, til Teknisk Ukeblad.

Både fiskere og miljøvernere har protestert på det heftigste mot terminalen. Det skyldes blant annet at de mener at terminalen vil endre sjøtemperaturen i området.

– Dette er ikke tilfelle. Kun i liten grad påvirker vi miljøet, sier Miller.





25 års levetid

Terminalen er konstruert til å vare i 25 år.

– Det er så lenge vi har en avtale med leveranser av LNG fra RasGas i Qatar. Men levetiden på terminalen er lenger, slik at vi nok må regne med å fornye utstyret nå og da, sier han.

En utfordring er korrosjon.

– Det viser seg at miljøet her er langt mer korrosivt enn det vi er vant med fra norsk sokkel. Alt ruster fort, forteller Arnt Knudsen.





VELGJORT: Administrerende direktør Scott Milller kan takke prosjektleder Arnt Knudsen for vel utført arbeid med Adriatic LNG. - 20 millioner timer uten alvorlige skader viser kvalitet, sier Miller. Anders J. Steensen

10 prosent av behovet

Årsaken til at det ble valgt en betongkonstruksjon er at den ser svært robust. Selve betongkonstruksjonen er som en skoeske som er fylt med innhold.

Det er to store LNG-tanker med tilhørende pumper. Resten er plassert på dekket. I alt har den kapasitet til å svelge unna 6,4 millioner tonn LNG i året, mens avtalen med Qatar og RasGas er på 4,5 millioner tonn, det samme som årsproduksjonen på Snøhvit.

– Det betyr at vi kan ta i mot mer LNG fra en annen leverandør dersom det er behov for det. Med gassen fra RasGas leverer vi 10 prosent av Italias gassbehov fra denne terminalen, sier Miller.