Norske Max Manus skal levere: Ti tusenvis av arbeidssøkende funksjonshemmede er potensielle brukere av talegjenkjenning på norsk. Potensielle brukere finnes innenfor grupper med sykdommer i nervesystemet, i øyet, muskel- og skjelettsystemet, bindevevet, medfødte misdannelser, skader og personer med lese- og skrivevansker. (Bilde: iStockphoto/Lina Merit Jacobsen)
Mosken Bergh i Lommedalen er avhengig av talegjenkjenning for å kunne kommunisere og jobbe på pc. Men per i dag finnes bare engelsk programvare tilpasset brukere som ikke kan bruke tastatur og mus. Foto: Eirik Helland Urke (Bilde: Eirik Helland Urke)

TALEGJENKJENNING PÅ NORSK

Norsk selskap skal utvikle etterlengtet talegjenkjenning på norsk

Skrotet amerikansk favoritt.

Belastningsskader, som musearm, dysleksi og tunghørthet - tusenvis av mennesker er i dag utenfor arbeidslivet fordi de fysisk ikke kan bruke tastatur og mus, skrive korrekt eller hører godt nok.

Det norske taleteknologiselskapet Max Manus har etter det Teknisk Ukeblad kjenner til fått tilsagn på 12,7 millioner kroner til å utvikle et program for norsk talegjenkjenning etter oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

Programmet skal sette folk i stand til å kommunisere og jobbe via pc ved hjelp av talen - og forhåpentlig unngå å falle utenfor arbeidslivet.

Les også: Språkteknologi kan spare to milliarder trygdekroner

Dikterer leger

Max Manus er svært fornøyd med tildelingen. Selskapet har siden 2003 tilbudt talegjenkjenning til leger og andre grupper i helsevesenet i Norge, Sverige og Danmark.

Dette er fantastisk gøy for oss som har jobbet med talegjenkjenning så lenge. Vi gleder oss til å få talegjenkjenning ut til vanlige brukere, ikke bare leger og spesialister. Mange har etterlyst et slikt produkt, og nå kan vi endelig si at vi skal lage det, sier Martin Elster, daglig leder i Max Manus i Norge og Sverige, som bekrefter tildelingen.

Opprinnelig ønsket Nav og ulike brukergrupper en norsk oversettelse av eksisterende software, utviklet av den amerikanske taleteknologigiganten Nuance. Programmet Dragon naturally speaking (DNS) har i en årrekke hjulpet amerikanere, engelskmenn, tyskere, spanjoler og en rekke andre nasjonaliteter med å styre pc'n ved hjelp av talen.

Norske Max Manus skal nå i stedet bygge opp et helt nytt, norsk program.

Den nye superkrana: Nå hagler det inn med forespørsler om den nye superkrana  

Stor jobb

Selskapets nye produkt skal basere seg på eksisterende programvare, som de i dag leverer til helsevesenet. Men disse produktene er kun beregnet på fagspråket i helsesektoren, og ikke egnet til dagligtale. Programmet er heller ikke egnet for folk som av ulike årsaker ikke kan betjene tastatur og mus.

Vårt eksisterende program lar seg ikke spisse til å brukes på dagligtale. Vi har en spesialordbok for medisin, den må vi lage helt på nytt. Det er definitivt en omfattende oppgave, sier Elster.

Vi må samle inn tilstrekkelig diverse tekstkorpuser fra dagligtale for å dekke hele det norske språk. Vi må bruke konsulenter og muligens oppbemanne for å klare oppgaven, utdyper han overfor Teknisk Ukeblad.

Mosken Bergh. Foto: Eirik Helland Urke
Vi må samle inn tilstrekkelig diverse tekstkorpuser fra dagligtale for å dekke hele det norske språk. Vi må bruke konsulenter og muligens oppbemanne for å klare oppgaven, utdyper han overfor Teknisk Ukeblad. Mosken Bergh i Lommedalen er avhengig av talegjenkjenning for å kunne kommunisere og jobbe på pc. Men per i dag finnes bare engelsk programvare tilpasset brukere som ikke kan bruke tastatur og mus. Foto: Eirik Helland Urke Eirik Helland Urke

Ønsket Nuance

Ulike pasientgrupper, dyslektikere og Nav har i flere år etterlyst midler til å utvikle et program for talegjenkjenning på norsk. I en artikkelserie skrev Teknisk Ukeblad om Mosken Berg og en gruppe superbrukere, som sammen med Nav Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse testet ut talegjenkjenningsprogrammet Dragon naturally speaking.

Erfaringene var svært positive, og Navs kompetansesenter begynte å undersøke muligheten for å få en norsk oversettelse av den amerikanske programvaren.

I statsbudsjettet for 2015 bevilget regjeringen 13 millioner kroner til å utvikle programvare for norsk talegjenkjenning - etter at tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) først sa nei til å bevilge penger til en norsk oversettelse.

I juni i år lyste Arbeids- og sosialdepartementet ut en konkurranse om offentlig støtte til å utvikle programvaren.

En rekke aktører innen taleteknologi meldte sin interesse: Danske Dictus Aps i samarbeid med norske Daisy as, Sail Labs Technology, Lingsoft AB, norske Max Manus, og ikke minst amerikanske Nuance, som var den ønskede leverandøren av blant annet Nav Kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse.

Les også:

Overrasket

Nå ble det altså Max Manus og ikke Nuance, som fikk oppdraget.

Dette er veldig overraskende. Evalueringsgruppen, som har utredet dette for departementet, vet at Nuance er den mest erfarne aktøren på området, og kunne levert den beste løsningen på veldig kort tid. DNS er et gjennomarbeidet program som har eksistert i 20 år, og følger streng, amerikansk tilgjengelighetslovgivning, sier Bengt-Jarle Kjellså i Infoshare Solutions.

Selskapet har agenturet for taleproduktene til Nuance i Norge, og har fulgt prosessen tett.

Talegjenkjenning:  – Talegjenkjenning kan redde det norske digitalspråket

Leverer like godt

Max Manus vil ifølge Elster ha de første programleveransen klar før jul 2016, og et ferdig produkt kort tid etter. Totalkostnaden kommer på i overkant av 20 millioner kroner.

Vi vil definitivt levere et like godt produkt som Nuance. Vi samarbeider med NTNU, som er ledende på taleteknologi, og Lingit, som har talesyntese både på bokmål og nynorsk. Jeg tror vi kan få en mer komplett løsning enn den etterspurte Nuance-løsningen, sier Elster til Teknisk Ukeblad.

Mens talegjenkjenning dreier seg om å oversette tale til tekst, dreier syntese seg om å oversette tekst til tale. Svaksynte kan for eksempel bruke ulike applikasjoner til å få opplest tilsendte dokumenter.

Teknisk Ukeblad har så langt ikke lyktes i å få kommentar fra Nuance. Teknisk Ukeblad har også spurt Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) om hvorfor de valget bort Nuance som leverandør. Departementet har så langt ikke svart.

Teknisk Ukeblad har heller foreløpig ikke fått innsyn i tilsagnsbrev og relevante dokumenter. Tildelingen av midlene er imidlertid bekreftet av departementet og av Max Manus. Involverte parter har adgang til å påklage vedtaket innen tre uker.

Les også: På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører